|
Internettmedium for utveksling av kunnskaper og kontakter iblant Øst-Europastudenter i Norge |
|
Internettmedium for utveksling av kunnskaper og kontakter iblant Øst-Europastudenter i Norge |
Uke 4 og 5 -1998
|
Kan DU tenke deg å skrive nyheter for Vesti? Det gir samfunnskunnskap og er utmerket skrivetrening å velge ut, oversette og kommentere nyheter og begivenheter! Send oss en mail, så gir vi deg råd om hvordan å komme igang. |
|
Innholdet på denne siden:
+ Vesti introduserer Bent E. Skogen! "Nasjonalisme i Russland og Serbia og nasjonal identitet" RusslandTøffere pornolover Dumaen vedtok 19. Januar lover for å regulere markedet for pornografi i Russland. Lovene setter en rekke reguleringer og forbud mot visse ekstreme former for pornografi. Vedtakene kan og ses på som et konservativt forsøk på å stagge den voksende seksualliberalismen som har vokst opp etter Sovjetunionens fall i -91. Helseeksperter sier at Russland står overfor en eksplosjon av AIDS-tilfeller. Så mange som en av 150 personer kan gå rundt med HIV-viruset i dag. Dette er et resultat av den økte prostitusjonen og sprøytenarkomani. Barentskonferansen med kritikk mot russisk sendrektighet Byråkratiske vanskeligheter fra russisk side, var gjennomgangstemaet under Barentskonferansen i Luleå i forrige uke. De nordiske landene, sammen med Russland, danner konferansen, som ble startet for å forsterke forbindelsene mellom Norden og den russiske naboen i -93. De nordiske landene har hatt flere prosjekter innen infrastruktur, ressursutnyttelse og bedriftsetableringer i Russland, men mange har strandet pga byråkratisk og juridisk motstand. Arbeidene med å sikre og modernisere de farlige atomreaktorene har også lidd under disse vanskelighetene. Tilbake til hammer og sigd? Fredag 23. Januar ble presidentens forsøk på å få Dumaens godkjennelse av dagens russiske flagg, riksvåpen og nasjonalmelodi, nedstemt. Det er faktisk sånn at disse elementære symbolene fortsatt kun er foreløpige, uten allmenn folkelig støtte. (Alle de andre landene i det tidligere Sovjetunionen har avgjort dette problemet.) Symbolene har vært i virksomhet pga presidentens dekre, og vil fortsatt være gyldige, til tross for Dumaens vedtak. Kommunistblokken i nasjonalforsamlingen lanserte sine alternative nasjonalsymboler, til forveksling lik de under Sovjetunionen. Disse fikk imidlertid heller ikke tre fjerdedels flertall, som grunnloven krever. Forsoning mellom slaviske brødre Torsdag 22. Januar møttes Jeltsin og hans hviterussiske kollega, A. Lukashanko, for å "skvære opp" sitt dårlige forhold fra i fjor. Fjoråret begynte med en unionsavtale mellom de to land, men det oppstod snart friksjoner pga demokratikritikken mot den slaviske lillebroren, og fengslingen av russiske journalister i Minsk. Også på det personlige plan skal det ha vært problemer. Møtet kom også i stand på dette tidspunktet pga SUS. Noen av medlemslandene har fremsagt sterk kritikk av forbundet, som de mener ikke gir tilstrekkelige resultater, først og fremst på det økonomiske plan. Jeltsin ønsker å bruke Hviterussland som et skoleeksempel på at det nytter med regulert og tett samarbeid. Protester mot manglende lønnsutbetalinger Tirsdag 27. Januar blokkerte 2500 arbeidere, utstyrt med hammer-og-sigd-flagg, den trans-sibirske jernbanen i det fjerne Østen. De krevde å få utbetalt sine tilgodehavende fra sine arbeidsgivere. Til tross for pengeoverføringene fra sentralregjeringen i nyttår til regionene, har ennå mange av de offentlige ansatte ikke fått sine lønninger. Noen av arbeiderne har ikke mottatt lønn på syv måneder. Folk i denne regionen er blant de verst stilte i Russland i dag. (23. januar holdt Jeltsin sin første radiotale etter sin ferie i Karelien. I talen rettet han sterk kritikk mot de regionene som ikke hadde utbetalt lønningene til sine ansatte. Han nevnte Tjumen, Irkutsk, Sverdlovsk, Volgograd, Primorskij, samt distriktene Jevjenk og Korjak. Fem av disse ligger i Sibir, og tre av disse er etnisk definerte regioner. I disse finnes og en rekke andre problemer i større grad enn i resten av føderasjonen.) Jeltsin om regjeringen og presidentkandidat i 2000 President Jeltsin gjentok sine advarsler på fredag 30. Jan. om regjeringsutskiftelser. Han hadde ingen dramatiske omlegginger i sikte, men mente at noen få medlemmer hadde meget vanskelige jobber som kanskje trengte nye krefter. Samtidig understreket han igjen at han ikke var en kandidat til presidentvalget i 2000. Han hadde imidlertid utpekt en favorittkandidat i sitt sted, men hvem denne politikeren var, ville han ikke ut med. "Personer vet det ikke selv", sa den 67-årige presidenten. Presidenten har den siste tiden særlig vært opptatt av problemet med de svært ulike regionene, og deres ledere. Han understreket på fredag igjen at hans regjering ikke tilstrekkelig forstod regionenes problemer. Jeltsins kandidat bør derfor være en person med god kontaktflate i forholdet til utkantene. Første visestatsminister Nemtsov er en slik mann, med politisk bakgrunn fra govenørarbeid i Nizjnij Novgorod. Minnedag i St Petersburg 18. januar er en av de viktigste dagene i St Petersburgs historie. På denne dagen endte den folkemordaktige blokkaden av byen Leningrad i 1943. Den nærmest hermetisk tette omringelsen medførte rundt 500 000 menneskers død, primært kvinner og barn. Ordene "proriv blokada", (slå igjennom blokaden), har en skjebnetung klang blant byens eldre i dag. Leningrad ble satt under beleiring i september -41, og konstant bombet fra alle tyskernes stillinger rundt byen. På gravplassen Pisarjevskoje et stykke utenfor sentrum finnes massegraven hvor det skal ligge en halv million leningradere. Det er siden blitt et vakkert og storslagent monument over beleiringen, hvor det uopphørlig kan høres sørgemusikk fra de utallige høytalerne rundt om på området. Vysotskij Søndag 25. Januar møtte mange russere opp ved graven til dissidenten, sangeren og skuespilleren V. Vysotskij. Han ville på denne dag ha fylt 60 år. Han ble en meget kjær trubadur på 70-tallet, og opplevde å bli stemplet som samfunnsfientlig av Brezhnevregimet. Hans sanger ble privat distribuert (samizdat) på kassettbånd og mange av hans tekster har blitt oversatt til vestlige språk. Han døde av et hjerteatakk i 1980. -Oversatt/redigert/kommentert av Tor H. Monsen- For mer informasjon, prøv disse: Radio Free Europe/Radio Liberty Øst-EuropaVaclav Havel vart 20. januar attvald som tsjekkisk president i andre valomgongen. Han fekk røystene til 99 av 197 folkevalde og 47 av 81 senatorar. I første runden, der han ikkje fekk reint fleirtal, kjempa han mot Stanislav Fischer, som hadde støtte frå kommunistane i Bøhmen og Maehren, og Miroslav Sadek, representant for republikanarane. Dei sistnemnde påstår at siste omgong ikkje var gyldig, avdi Sadek sat i fengsel og ikkje fekk røyste. I Slovakia har statsministaren, Vladimir Meciar , vorte åtvara via diplomatiske kjelder om planar om å drepe han innan utgongen av neste månad. Det er kjent at dei som skulle utføre dette har motteke 1 mill tyske mark for det frå nokon i Slovakia. For mer informasjon, prøv disse: Radio Free Europe/Radio Liberty Kviterussland og Ukraina20. januar vart det meldt at presidenten i Ukraina hadde godkjent statsbudsjettet for 1998. Budsjettet gjekk opp med utgifter på 24,5 mrd. hryvna, og inntekter på 21,1 mrd. hryvna. Dette utgjer eit underskot på 3.3 pst. av BNP. 21. januar kom presidenten med eit nytt dekret, som reduserte underskotet til 2,5 pst av BNP. Sjølv om sjefen for Sentralbanken, Viktor Jusjtsjenko i samband med det første budsjettet tilrådde at underskotet vart halde på eit nivå tilsvarande 2 pst. av BNP for å tryggje økonomisk stabilitet, stetta han det nye dekretet. Statsministaren i Kviterussland, Sergej Ling, uttala 19. januar, at det no var slutt på sokalla totalitær planleggjing i Kviterussland. Staten skal ikkje lenger eige eller kontrollere produksjonsmidla, med støtte og følgje opp marknaden og produsentane. Under denne målsetjinga hadde BNP auka med 10 pst. i 1997, mot 2,6 pst. året før. Investeringane auka med 11 pst. i 1997, og arbeidsløysa fall med ein tredjedel. For mer informasjon, prøv disse: Radio Free Europe/Radio Liberty SentralasiaDen 22. januar møttest presidentane av Russland, KviteRussland, Kazakstan og Kirgisistan, medlemene av SUS sin tollunion, i Moskva. Den viktigaste saka som skulle takast opp til diskusjon, er forslaget til avtale om ei felles økonomisk sone mellom dei fire landa. Dette er ein ide den kazakiske presidenten, Nursultan Nazarbaev, har vore pådrivar av i fleire år, og det er Kazakstan som har skissert avtalen. Jeltsin er samd i at temaet skal ha primær status på møtet, og president Nazarbaev håper såleis på å få støtte i Moskva for sin ide om ein såkalla "Eurasisk Union", med fellesøkonomisk sone. Det er Nazarbaev som skal leia møtet. Kommentarer/ideer til stoff? Send en E-post! |
Arkivet; artikler fra tidligere numre: En massegrav i nord-vest-Russland Eierforhold innen russiske media Har du noe å bidra med?
Da har du noe å bidra med! Klikk på symbolet for å komme i kontakt med oss Redaktør: Tor H. Monsen (Russland) E-post! Artikkelforfattere\ nyhetsredigerere:
Zolotoi Vek er en ressursgruppe som tar sikte på å åpne kanaler mellom offentlig/privat sektor og studentmiljøet for russiske studier. I februar startes et seminar i Bergen med representanter fra arbeids- og organisasjonslivet som nettopp har dette som hensikt. For ideer/deltakelse, kontakt her! |
De viktigste nyhetsmeldingene fra Russland og Øst-Europa, på norsk i kortform. Artikler skrevet av Russland- og Øst-Europa-studenter. 
