Russland

Jeltsin møter reaksjoner i Russland etter Sverige-besøk

Jeltsin kom til Russland med nye forretningsavtaler etter sitt tredagersbesøk, som gikk inn i rekken av tidligere utenlandsopphold som en karnevalsparade og nordmann-i-syden-tur. Etter sine mange spontane nedrustningsinnspill midt under forberedte taler, har han gitt sine rådgivere og regjeringskollegernok å gjøre med å moderere, korrigere og klare opp i "oversettingsproblemer". Han ble og sterkt kritisert i den svenske pressen for sin oppførsel, hvor man ikke vet om mannen var påvirket eller bare veldig syk, og om hvilket alternativ som eventuelt er værst.

Tragisk flystyrt ved Irkutsk

Et russisk militært transportfly styrtet fredag 5. des. ved byen Irkutsk i Sibir. Minst 46 mennesker mistet livet, men uoffisielle kilder antyder at så mange som 150 kan ha omkommet. I tillegg til de 46 personene om bord i flyet kan rundt 100 mennesker som oppholdt seg i et bolighus som ble truffet av flyet, ha omkommet. Flyet, av typen An-124, styrtet rett etter avgang. Talsmenn for det lokale sivilforsvaret sier til nyhetsbyrået Itar-Tass at flyet styrtet i fabrikk- og boligområdet Leninskij i bydelen Irkutsk-2 i utkanten av selve byen. Flyet skal ha truffet et barnehjem og ødelagt to etasjer av en boligblokk da det styrtet og pløyde seg gjennom en hovedgate i området. Årsaken til flystyrten var ikke umiddelbart klar.

Begravelse for de omkomne ved gruveulykken i Novokuznetsk

Folk samlet seg fredag 28. i Novokuznetsk i Kemerovo-regionen i vest-Sibir for begravelsen for de 54 av 67 gruvearbeiderne som ble drept tidligere i uken. Gruven ble rystet mandag da metangass antentes under skiftbyttet. Alle arbeiderne som befant seg i gruvegangen ble drept. Sermonien ble holdt utenfor gruveinngangen hvor tragedien skjedde. President Jeltsin erklærte sørgedag i forbindelse med ulykken. Flagg vil heises på halv stang over hele landet.

Budsjettenighet

På fredag 5. des. ble det inngått enighet om budsjettet for -98 etter at president Jeltsin personlig dukket opp i Dumaen. Dette for å markere hvor langt sitvasjonen var kommet med budsjettforhandlingene. I den 450-seter store nasjonalforsamlingens lavere hus ble stemmeresultatet 239 for og 137 imot budsjettforslaget. En del delegater var ikke til stede under avstemningen.

Bander til leie

Russisk politi har slått til mot en bande sørvest for Moskva. Banden regnes med å ha utført mer enn 70 leiedrap og over 17 eksplosjoner hvor mennesker omkom. Etterforskning har blitt igangsatt mot banden fra Rjazan-regionen. Gjengen hadde og rukket å infiltrere det lokale politiet, myndigheter og stedlige forretninger. Politiet regner med at det finnes 12 500 kriminelle bander i Russland med over 60 000 aktive medlemmer.

Russere for dødsstraff

Rundt 70% av russerne er for å beholde dødsstraffen i Russland, viser en meningsmåling publisert på torsdag 28. nov. Rundt 21% ønsket å avskaffe statens rett til å ta livet av folk. President Jeltsin satte inn et midlertidig moratorium etter gjenvalget i -96, etter sterkt påtrykk fra vestlige land og organisasjoner. Russland har og undertegnet Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som forbyr dødsstraff i fredstid. Kommunistene i Statsdumaen har imidlertid protestert på forsøkene på å avskaffe "den ultimate avstraffelsemetoden". I Russlands "death row" venter nå 700 mennesker.

Tsjetsjenija og Russland krangler om ordbruk

Tsjtsjenske myndigheter presser på for at Russland og president Jeltsin skal annerkjenne Kaukasus-regionens uavhengighet før det planlagte statsbesøket til presidenten i neste måned. Tsjetsjenija kaller derfor besøket for et statsbesøk, mens russerne ser på det som enordinær reise til en av Russlands regioner. Uansett kan presidentens tilstedeværelse være det definitive vendepunktet for forholdet mellom Moskva og utbryterfolket i Nord-Kaukasus.

AIDS og HIV i Russland

Det er nå 6648 tilfeller registrert i Russland av HIV. De føste 10 månedene av dette året har antall tilfeller fire-doblet seg i forhold til det samme tidsrom i -96. Man tror at en forklaring på den høye økningen kan være at produsentene av illegale stoffer putter blod i narkotikumet for å teste kvaliteten på varene. Det første HIV-tilfellet i Russland ble oppdaget i -87.

For mere informasjon, prøv disse:

Radio Free Europe/Radio Liberty

Russia Today

Øst-Europa

Dole tror på NATO-utvidelse

Kandidat til presidentvervet i USA i 1996, Bob Dole, sa mandag at han tror en NATO-utvidelse vil bli ratifisert i Senatet med god margin, men at man må arbeide videre for å sikre suksessen. Han mente at noen senatorer fremdeles ikke var overbeviste, spesielt når det gjaldt kostnadene med hensyn til utvidelsen.

85,33% for ungarsk NATO-medlemskap

16. november stemte ungarerne med et overveldende flertall for NATO-medlemskap (85,33% for og 14,67% mot). Landets statsminister, Gyula Horn sa at resultatet bekreftet ungarernes ønske om medlemskap. Den nasjonale valgkomitéen i Ungarn erklærte onsdag valget for gjyldig, tross at valgdeltakelsen krøp like under 50%. Valget ble godkjent fordi de 85,33 prosentene som stemte for utgjør mer enn 25 % av landets stemmeberettigede befolkning, og landets grunnlov sier at en folkeavstemming kan anses som gyldig hvis mer enn 25% av de stemmeberettigede stemmer i en retning.

Forventede utskiftninger i Romanias regjering

Tusenvis av arbeidere iscenesatte torsdag en «begravelse» i sentrum av Bucuresti for å fordømme den strenge politikken. Regjeringen var usikre på hvordan de skulle fortsette med forandringene innen regjeringen for å fornye reformene.

Minst 15.000 fagforeningsarbeidere ropte «Tyver» og «Skam» mens de bar på en kiste med ordene «Romanias regjering november 1996-97» skrevet på lokket. Dette er den største protesten hittil mot reformene til statsminister Victor Ciorbeas ettårige sentrumsregjering.

Gjenvalg for Kucan?

Det ser ut til at tidligere kommunist Milan Kucan søndag 23.11.97 kan bli valgt til en ny periode som Slovenias president. «Han har et godt ord på seg i Slovenia og stor politisk erfaring. Der er ingen kandidater som kan true ham,» sier Peter Stanovnik, styrer ved institutt for økonomi ved Ljubljana Universitet.

Romania og emmigrasjonen

8 år etter at Romania tok farvel med det kommunistiske diktatorregimet til fordel for demokrati og markedsøkonomi, vil fremdeles en av fem emigrere, forteller en meningsmåling som ble offentliggjort 14. november i dagsavisen Adevarul. En dramatisk nedgang i levestandarden, truende arbeidsledighet og dårlige utsikter for en rask økonomisk bedring er hovedgrunnene som oppgis av de som kunne ha tenkt seg å emigre, for det meste studenter og unge mennesker. Den største gruppen av postkommunistiske emigranter har vært de etninske tyskerne. Mange jøder har også forlatt landet. Før 2. verdenskrig levde 800.000 jøder i landet. Dette tallet var bare 14.000 under krigen, og halvparten av disse døde i nazileirer. Flesteparten av de gjenværende jødene forlot landet før kommunismens fall. 441.400 romanere søkteom asyl i Europa fra 1983 til 1996.

For mere informasjon, prøv disse:

Radio Free Europe/Radio Liberty

Balkan

Kviterussland og Ukraina

Kviterussland

Ukraina

Radio Free Europe/Radio Liberty

Russia Today

Sentralasia

Washington Post

Artikkelen

Russisk media -den tredje og en halvte statsmakt

Av Tor Monsen

Statsbygging og overgangen til et demokratisk system fordrer et sivilt samfunn, en uavhengig og artrikulatorisk gruppe som fungerer som en korrigerende og kontrollerende rettesnor for staten. Massemedia har en sentral plass i dette som talerør og informant for det sivile samfunn. Det bør ha kunnskap om, og kanaler inn i den offentlige sfære, og samtidig evne til å oppfatte hva som rører seg i folkedypet. Massemedia er laget mellom stat og folk som muliggjør kommunikasjonen mellom disse. Massemedia bør kommunikasjonsmessig ligge på en linje midt imellom stat og samfunn. Avvik i en av retningene forverrer kommunikasjonen.

Etter Sovjetunionen sammenbrudd i -91, overtok de ansatte i avisene aksjene i bedriftene som ledd i privatiseringen av samfunnet. Denne løsningen la og grunnlaget for en fri og uavhengig presse. Etterhvert meldte bedriftsøkonomiens problemer seg, og inntektssiden, som stort sett baserte seg på annonseinntekter, strakk ikke lenger til. I møte med muligheten for konkurs, valgte mange å selge sine aksjer til kapitalsterke grupperinger. Særlig de siste årene har de aller rikeste og mektigste bankene og finansieringsselskapene begynt å interessere seg for media. Vendepunktet kom i forbindelse med presidentvalget i -96, da Jeltsin vant delvis pga de store medienes støtte. Aviser, radiokanaler og TV-stasjoner har vært, og er, fremdeles ikke naturlige investeringsobjekter. De fleste tjener ennå ikke penger, og vil heller ikke komme til å gjøre det fram til et stort nok annonse- og reklamemarked har vokst fram.

Idag eier de største økonomiske aktørene i Russland nesten alle de viktigste mediene. På TV-fronten har staten fortsatt en stor del av det nasjonale nettverket, pluss de store nyhetsbyråene. Dette bildet gjelder i høy grad også i de vestlige land. Forskjellen er imidlertid de individuelle personene bak finansieringen av mediadriften. Disse har ikke den samme forståelsen for skille mellom den økonomiske siden, og det redaksjonelle ansvar. Dessuten foregår det en meget utbredt sammenblanding av politiske og økonomiske roller. Finansfyrstene inntar stillinger i den daglige driften av mediene, og medieeiere utnevnes til høye politiske verv.

For å forstå hva som skjer i dagens Russland, er det nødvendig å være klar over hvem som er aktørene der hvor de store beslutningene finner sted. Ved å kjenne igjen spillerne kan man og kjenne igjen strategier og motiver.

De seks mektigste individene og deres selskaper er:

-- Vladimir Gusinskij (Most Group), Mikhail Friedman (Alpha Bank), Alexander Smolensky (SBS-Agro Bank), Vladimir Potanin (Uneximbank), Vladimir Vinogradov (Inkombank) and Mikhail Khodorkovskij (Menatep Group).

Hvem eier så hva av medier i Russland? Nedenfor følger en kort oversikt over de store aktørene, og deres eierskap/eierandeler innen aviser og TV-stasjoner.

Eierforhold i russiske medier er hentet fra RFE/RL;

http://www.rferl.org/nca/special/RUMEDIA/index.html

Kultur

Kommentarer/ideer til stoff? Send en E-post!

Om prosjektet "Vesti"

Boktips

Arkivet; artikler fra tidligere numre:

Kirken i Russland

Barn på gaten i St Petersburg

En massegrav i nord-vest-Russland

Har du noe å bidra med?

• Har du lest en interessant bok\artikkel?
• Skriver du på en oppgave?
• Ønsker du kontakt med kolleger?
• Har du ideer for Vesti?

Da har du noe å bidra med! Klikk på symbolet

"phania@uib.no" for å komme i kontakt med oss

Redaktør:

Tor H. Monsen (Russland) E-post!

Artikkelforfattere\ nyhetsredigerere:

• Andre Hjellestad (Balkan) E-post!
• Kristin Offerdal (Baltikum)
• Bjørn Teigen (Hviterussland og Ukraina) E-post!
• Bergljot Hovland (Sentral-Asia) E-post!

Zolotoi Vek er en ressursgruppe som tar sikte på å åpne kanaler mellom offentlig/privat sektor og studentmiljøet for russiske studier. I februar startes et seminar i Bergen med representanter fra arbeids- og organisasjonslivet som nettopp har dette som hensikt. For ideer/deltakelse, kontakt her!