Hvor ble det av St Petersburg i sommer?
-tor h. monsen-
mailto:thmonsen@c2i.netDet altoverskyggende begivenheten i Russland denne sommeren skulle ha vært den storslåtte og internasjonalt pregede begravelsen av Den siste Romanov, Tsar Nikolai Den andre og hans famile. Det ble isteden sommmerens store antiklimaks. Intensjonen med arrangementet var en storslått feiring av begravelsen av den siste keiser, og samtidig en fest for fødselen av det nye, demokratiske Russland. Det var, etter Vestis oppfatning, en planlagt strategi for Jeltsin-regimet å utnytte begravelsen i Peter-Paul katedralen som et middel til å booste regimet nasjonalt og internasjonalt i en vanskelig tid med politisk slitasje og utløpende tålmodighet.
La det ikke være noen tvil: Menigsmålinger har vist at det ikke finnes grupper i det russiske samfunn av betydning som ønkser en Romanov tilbake som hersker i Russland, verken i den bokstavlige eller formell-konstitusjonelle form. Selv Prins Nikolai Romanov, grandoldebarn av den siste keiser, uttalte i et intervju at Russland må se framover, og ikke bakover. "Begravelsen var og et farvel til noen av de blodigste årene i russisk historie [Borgerkrigen, red.]."
Begravelsen var simpelthen en "happening", et show som ville trekke masse oppmerksomhet mot Russland, og som dermed kunne utnyttes politisk. Gangen i opplegget var som følger; etter at Kreml hadde sparket ut de andre interessentene i prosjektet, som byen Jekaterinburg og St Petersburg, overtok kjente reformpolitikere initiativet. Imidlertid identifiserte Jeltsin seg i bekjeden grad med prosjektet, samtidig som ansvaret for forberedelsene skiftet hender fra den ene presidentoppnevnte til den andre. Dette tydet på at prosjektet hadde en ikke liten mulighet for å ende i en fiasko. Utover våren ble det sendt ut "følere" til de vestlige regjeringer og kongehus, for å trå grunnen for entusiasmen der. Vesten var ikke motvillig innstilt til seremoien, men så heller ingen grunn til å overdrive dimensjonene. De ville sende representanter på lavere diplomatisk nivå. Ingen av de viktige europeiske kongehusene viste noen begeistring for begivenheten, heller ikke Nikolais nære slektninger i det engelske kongehus.
Etter dette, ble prosjektet tonet ned, presidenten distanserte seg ytterligere, og annonserte deretter at han selv ikke ville komme til St Petersburg på begravelsesdagen i det hele tatt. Han ville sende sin statsminister.
På den nasjonale arena sto kampen primært mellom regjeringen og Moskvapatriarkatet, representert ved patriark Alexei. Den russiske ortodokse kirken har kontinuerlig satt spørsmålstegn ved benrestenes autensitet. Diise ble gravd opp for flere år siden, etter å ha ligget i jorden utenfor Jekaterinburg i over 70 år. Imidlertid fortsatte protestene mot den mulige helligbrrøden ved å gravlegge "verdslige" benreter i en kongelig grav selv etter at disse var blitt positivt identifisert ved DNA-tester av vestens fremste eksperter. Kirken ville nå boikotte hele arrangementet. Keiserlige kirkelige handlinger var et av de ytterst få russisk ortodokse hegemonier i det gamle Russland, og subsekvent et av de få maktmidler statskirken rådde over. Moskvapatriarkatet så dermed et av sine eldgamle privilegier forsvinne med Jeltsins "show parade" i keisernes egen kirke, hvor alle imperatorene fra Peter den store ligger i sine stenkister. Jeltsin ble oppfattet som en mann som fortsatte den kommunistiske tradisjon, ved å ekskludere den russiske folkekultur og rettroenhet. Om den russisk-ortodokse kirken,
se denne Vestiartikkelen.Enden på visen; St Petersburg som glitrende symbol på Russlands inkarnasjon og Vestens nylagte autostrada inn i mulighetenes land, kokte ned til en museumsaktig forestilling med masse form, men lite innhold.
