Denne uken videreformidler vi en artikkel fra St Petersburg Times den I 1 juli 1997. Den fortalte om en nylig oppdaget massegrav fra Stalin-terrorens dager på 30-tallet. Graven befant seg i Medvezhegorsk, i de Karelske skogene i nord-vest Russland. Disse skogene hadde i over 60 år skjult likene av 9000 mennesker. Dette estimerte tallet kvalifiserer graven til førsteplass når det gjelder omfang blant de hittil kjente «Stalingravene». Bilde fra åstedet

Ofrene var vanlige mennesker, som av en eller annen grunn ble sett på som potensielle fiender av revolusjonen. Jurister, lærere, og andre med høy utdanning, studenter, etniske minoriteter, religiøse ledere og vanlige arbeidere og bønder. De ble ofre fordi en kvote skulle fylles.

Det var NKVD, organet som senere ble til KGB, som utførte selve henrettelsene. Initiativet, derimot, kom fra det absolutt øverste politiske nivå.

Hvordan har graven Vært ukjent for alle så lenge? Svaret er, den har aldri vært ukjent. Lokalbefolkningen har alltid kjent til den, historien har levd i de eldres sinn siden drapene skjedde i -37 eller -38. Dette er et tilfelle av kollektiv fortrengning. Hendelsen og minnene er rett og slett for traumatiske til at noen snakker om dem. Den oppvoksende generasjonen har denned ikke fått vite noe, og hele saken glir dermed inn i forglemmelsen ettersom flere og flere av de gamle dør.

Bakgrunnen for massakren i de karelske skoger

Sist uke brakte vi historien om oppdagelsen av massegraven med de 9000 menneskene i nord-vest-Russland. Mange har hørt om Moskvaprosessene, rettsakene på 30-tallet der mange høytstående sovjetiske politikere ble anklaget for spionasje, korrupsjon og sabotasje. Alle ble dømt til lange fengselsopphold, de fremste tiltalte ble alle henrettet. Dette har vi hørt om. Noen færre kjenner til forfølgelsene som ble det jevne sovjetiske folk til del. Vanlige mennesker, av alle sosiale tilhørigheter, stillinger, etnisk bakgrunn, kjønn og alder. Dette kollektive marerittet, som hadde sine toppår i 1936-39, overgikk kanskje alle kjente sivile massakre i historien. siden omfanget er så stort, er også tallene høyst usikre. R. Conquest anslår i sin klassiker; "Den store terror", at antall arrestasjoner i årene 1936-38 var 7 millioner. På høyden av terroren i -37 skal omlag halvparten av bybefolkningen i Sovjetunionen ha vært i NKVD`s arkiver (KGB`s forløper). Totalt skal vært 20. menneske ha vært under arrest i løpet av terroren. Svært få slapp ut igjen før Stalins død i -53.

Det er sterk uenighet om det konkrete antall ofre under Stalinshchina. Men med alle terrorens konsekvenser, mente Conquest at 20 mill. mennesker omkom under Stalins styre. Den russiske general og historiker Volkogonov mente 14 mill. døde som direkte resultat av henrettelser. En illustrerende sammenligning kan være å tenke seg 44 massegravanlegg ala Pisarjevskoe i St Peterburg (Minnesgravplass over de 450 000 sivile som døde av hungersnød under 900-dagers beleiringen under andre verdenskrig). Dette plasserer terroren på en historisk førsteplass, foran andre uhyrligheter som feks. "Dødsmarkene" i Kambotsja, Kulturrevolusjonen i Kina (av det vi vet om den sålangt), og Holucaust i Hitler-Tyskland.

Hvordan ordnes slikt i praksis? Noe slikt prosjekt fordret et kolosalt administrativt opplegg, som krevde enorme ressurser, grundig planlegging og en nesten uvirkelig byråkratisk kaldblodighet.

Dette er bakgrunnen for presentasjonen av et ganske vanlig dokument fra 1937Skannet kopi, som ganske enkelt rapporterer om 1111 menneskers henrettelse. Det finnes tusenvis av slike dokumenter fra Stalintiden. Bakgrunnen for henrettelsene, var en ordre fra Osobaja Troika ("De spesielle tre"; Et panel som ga ordre om spesielle tiltak for statens sikkerhet). Denne ordren kom fra Leningrad ca. en måned før vår rapport ble sendt. Her ble det beordret at 1116 fanger fra Solovetskij-leiren skulle henrettes. Vår rapport forteller at 1111 av henrettelsene var blitt eksekvert, en var allerede død i fangenskap, mens de resterende hadde blitt overført til andre fangeleire før ordren kom. Rapporten er underskrevet av kaptein Matvejev den 10. nov., og adressanten var kamerat Garin i NKVD.