Russisk media -den tredje og en halvte statsmakt

Av Tor Monsen

Statsbygging og overgangen til et demokratisk system fordrer et sivilt samfunn, en uavhengig og artrikulatorisk gruppe som fungerer som en korrigerende og kontrollerende rettesnor for staten. Massemedia har en sentral plass i dette som talerør og informant for det sivile samfunn. Det bør ha kunnskap om, og kanaler inn i den offentlige sfære, og samtidig evne til å oppfatte hva som rører seg i folkedypet. Massemedia er laget mellom stat og folk som muliggjør kommunikasjonen mellom disse. Massemedia bør kommunikasjonsmessig ligge på en linje midt imellom stat og samfunn. Avvik i en av retningene forverrer kommunikasjonen.

Etter Sovjetunionen sammenbrudd i -91, overtok de ansatte i avisene aksjene i bedriftene som ledd i privatiseringen av samfunnet. Denne løsningen la og grunnlaget for en fri og uavhengig presse. Etterhvert meldte bedriftsøkonomiens problemer seg, og inntektssiden, som stort sett baserte seg på annonseinntekter, strakk ikke lenger til. I møte med muligheten for konkurs, valgte mange å selge sine aksjer til kapitalsterke grupperinger. Særlig de siste årene har de aller rikeste og mektigste bankene og finansieringsselskapene begynt å interessere seg for media. Vendepunktet kom i forbindelse med presidentvalget i -96, da Jeltsin vant delvis pga de store medienes støtte. Aviser, radiokanaler og TV-stasjoner har vært, og er, fremdeles ikke naturlige investeringsobjekter. De fleste tjener ennå ikke penger, og vil heller ikke komme til å gjøre det fram til et stort nok annonse- og reklamemarked har vokst fram.

Idag eier de største økonomiske aktørene i Russland nesten alle de viktigste mediene. På TV-fronten har staten fortsatt en stor del av det nasjonale nettverket, pluss de store nyhetsbyråene. Dette bildet gjelder i høy grad også i de vestlige land. Forskjellen er imidlertid de individuelle personene bak finansieringen av mediadriften. Disse har ikke den samme forståelsen for skille mellom den økonomiske siden, og det redaksjonelle ansvar. Dessuten foregår det en meget utbredt sammenblanding av politiske og økonomiske roller. Finansfyrstene inntar stillinger i den daglige driften av mediene, og medieeiere utnevnes til høye politiske verv.

For å forstå hva som skjer i dagens Russland, er det nødvendig å være klar over hvem som er aktørene der hvor de store beslutningene finner sted. Ved å kjenne igjen spillerne kan man og kjenne igjen strategier og motiver.

De seks mektigste individene og deres selskaper er:

-- Vladimir Gusinskij (Most Group), Mikhail Friedman (Alpha Bank), Alexander Smolensky (SBS-Agro Bank), Vladimir Potanin (Uneximbank), Vladimir Vinogradov (Inkombank) and Mikhail Khodorkovskij (Menatep Group).

Hvem eier så hva av medier i Russland? Nedenfor følger en kort oversikt over de store aktørene, og deres eierskap/eierandeler innen aviser og TV-stasjoner.

Eierforhold i russiske medier er hentet fra RFE/RL;

http://www.rferl.org/nca/special/RUMEDIA/index.html