Forskning

Universitetets
startsider for

nye studenter

studenter

ansatte

Finn person ved
UiB (søk på etternavn)

REGIONER I ET LANGTIDSPERSPEKTIV: MENNESKER, MATERIALITET OG LANDSKAP

Prosjektets mål og problemstillinger

Arkeologisk institutt har i flere år fokusert undervisning og forskning mot å analysere og forstå menneskers liv i landskapet i forhistorisk tid, med et forskningstyngdepunkt i regionen Vestlandet, men i de senere år også koblet til regioner i Øst-Middelhavet, Midtøsten. Sør- og Øst-Afrika. For å utnytte og videreutvikle denne særegne kompetansen har instituttet initiert et felles forskningsprogram som skal utgjøre en vesentlig del av instituttets profilering framover. Som første steg i dette programmet arbeider vi nå med å implementere et tverrvitenskapelig prosjekt Regioner i et langtidsperspektiv - Mennesker, materialitet og landskap. Prosjektet tar utgangspunkt i den kompetansen som er bygd opp ved instituttet over tid med hensyn til landskapsforståelse, knyttet til ulike geografiske områder og kulturer. Uavhengig av periode og geografisk studieobjekt er også undersøkelser av mennesker og kultur i landskapet et felles omdreiningspunkt for forskerne ved instituttet.

Det tverrfaglige instituttprosjektet føyer seg faglig og strategisk inn i den større satsningen Universitetet i Bergen legger opp til gjennom sitt regionaliseringsprogram, der også Det historisk-filosofiske fakultet er tillagt en sentral rolle. Instituttets bidrag i forhold til dette programmet vil være å vise hvordan menneskenes tilknytning til ulike landskap har endret seg over tid i et spenningsforhold mellom ytre kulturell påvirkning, interne identitetsprosesser og politiske territoriale prosesser. Dette er prosesser som er i virksomhet i dag, men som også har vært virksomme i forhistorisk og tidlig historisk tid. Gjennom problemrettet arkeologisk forskning, som er diakront anlagt, kan prosjektet bidra til å sette vår egen tid i perspektiv, kan hende også som en kritisk kommentar til de aktuelle politiske regionaliseringsprosessene.

Primært fokus vil rettes mot Vest-Norge som en region. Denne regionen utgjør et mangesidig landskap, med særdeles mange intakte kulturspor sett mot en europeisk bakgrunn. Den har dermed potensial som et arkeologisk forskningslaboratorium. Det heterogene landskapet – med hav og øyer i vest, dype fjorder, daler og fjell i midtre strøk og fjellvidde i øst, brutt av enkelte naturlige fjelloverganger – har gitt grunnlag for ulike livsformer over tid. Landskapet har gitt føringer på bruken som gjør det godt egnet til å belyse problemstillinger som de åpnere landskapsformer i øst og lenger sør på kontinentet ikke gir samme grunnlag å belyse. Den store diversiteten – både på makro- og mikronivå – er et egnet utgangspunkt for å fokusere på mennesker og de materielle spor de har etterlatt i landskapet og for å undersøke ulike problemstillinger av økonomisk, sosial og maktpolitisk art så vel som kognitive forestillinger og kulturelle grenser, og se regionen i forhold til andre regioner – både nært og fjernt.

Mennesker indikerer et fokus mot det kulturelle og kognitive ved landskapet, et fokus som er naturlig for et humanistisk fag med samfunnsvitenskapelige innslag slik arkeologi er. Materialiteten er sentral både for arkeologifaget, som arbeider med koblingen mellom mennesker, historie og materiell kultur, og rent filosofisk som en sentral del av væren. Regioner åpner opp både mot fokusering og konsentrering mot bestemte områder, men også for krysskulturelle og komparative perspektiv. Det kan dreie seg om kartlegging av ulike trekk i den materielle kulturen som er mulige ressurser for lokale, regionale og nasjonale identiteter, for eksempel bergkunst, redskapstyper, våpentyper, byggeskikk, kunstneriske uttrykk, ervervsgrunnlag og bruk av landskapet. Dette er elementer som kan sammenlignes med tilsvarende elementer i andre regioner og kan hende avdekke mulige grenser for distribusjon av ulike trekk. Maktaspektet, krig og vold, er også aktuelt i forhold til region og materialitet – et forhold som har fått ny aktualitet i dagens Europa. Dette aspektet er særlig aktuelt sett i et langtidsperspektiv og er av betydning for hvordan vi vurderer fortidens materialitet og landskap. Som arkeologer kan vi bevege oss bakover og fremover i tid og se på ’seige strukturer’ og tradisjoner i et regionalt perspektiv, men vi kan også studere tradisjoner og strukturer i ulike bredere komparative perspektiv. Vi kan se på Vestlandet som en region eller vi kan se på Vestlandet som bestående av flere regioner/landskapsrom. Vi kan se på Vestlandet og hva som kan ha vært steder for interregional kontakt i fortiden og om dette har endret seg over tid.

Landskap og kulturminner er også viktige som identitetsskapere. Det er derfor også viktig å studere den materielle kulturen i et nåtidsperspektiv.

Det kan reises mange spørsmål. Noen aktuelle er: Hvor store er de sosiale og politiske enhetene til enhver tid? Er de politiske, kulturelle og landskapsmessige fellesskapene sammenfallende? Er det sammenfall mellom naturlige, kulturelle og politiske grenser? Hva betyr de kulturelle grensene vi kan dokumentere? Hva er årsakene til at bildet endrer seg? Er det noe typisk for de definerte regionene i ulike perioder? Er det lokale innovasjoner? Hvor kommer innflytelsene fra? Hva er stabilt, og hva endres i bruk av landskap og materiell kultur?

Prosjektet ønsker med utgangspunkt i slike spørsmål å videreutvikle teoretiske og metodiske tilnærminger med utgangspunkt i konkrete regionale landskapsstudier i et langtidsperspektiv, fra steinalder til og med middelalder, og med et komparativt siktemål. Tanken er at man skal kunne danne en syntese over hvordan mennesker og deres materialitet har formet regioner og landskap, og hvordan landskapsbruk og landskapsforståelse har endret seg fra den tidligste kolonisering av Vest-Norge i slutten av senpaleolittikum frem til nyere tid.

Av instituttets personale arbeider fire av professorene med ulike problemstillinger knyttet til landskap i Vest-Norge, mens professor i klassisk arkeologi har sitt landskapsfokus i Østre Middelhavsområdet, og professor i ikke-europeisk arkeologi har tilknytning til prosjekt i Øst-Afrika og Midt-Østen. Instituttet har per 2006 fem postdoktorer, alle med prosjekter med relevans for prosjektet. Videre har instituttet fem doktorgradsstipendiater, med prosjekter som også har relevans for instituttprosjektet. Et mål er å utvide staben med flere rekrutter og også trekke mastergradsstudenter inn i prosjektet og delprosjektene.

Frida

Bibsys

Forskningsprosjekter (NSD)

Fakultetets forskningsider
Universiteets forskningssider
Forskning.no