Læringsmål
Ruinene av Lyse kloster er fredet (Foto: André Nilsen).
Klikk på bildet for større versjon.
ARK302 er et praktisk orientert fag innenfor arkeologien. Faget er spesielt relatert til forvaltningsarkeologer som jobber i fylkeskommunen, på de arkeologiske landsdelsmuseene, hos Riksantikvaren og NIKU. Det er slike arkeologer som rykker ut når det skal bygges nye veier eller når det er fare for at et kulturminne skal ødelegges. Forvaltningsarkeologen driver med utgraving og rapportskriving. Her i landet har en hatt lovpålagt vern av kulturminne eldre enn 1537 siden 1905. Loven har i løpet av disse åra blitt endret/utvidet flere ganger. Stående byggverk fra 1649 og eldre, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år er også fredet i kulturminneloven. For eksempel er ruinene av Lyse kloster eldre enn fra 1537 og er derfor et automatisk fredet kulturminne. Målsetningen til studiet er at det skal gi kunnskap om forvaltning av kulturminner. Det innebærer samtidig at vern blir relatert til overordnet verneteori og -ideologi. I loven er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Hvis privatpersoner eller vi som arkeologer oppdager at det har foregått ulovlige inngrep i et kulturminne så kan vi anmelde saken. Myndighetene kan også pålegge den som har forvoldt skade på fredete byggverk og anlegg til å utbedre skaden. Samtidig gir loven også adgang til å gi dispensasjoner.
Undervisninga har tre mål: Studentene skal få god kunnskap om kulturminne i forhold til landskap fra ulike perioder og innsikt i de mest sentrale metodene for å påvise, datere og tolke dem. Studentene skal også få innsikt i lovrelatert vern/forvaltning og se det i lys av verneteori og verneideologi. For å lære mer om dette har vi gjort gruppeoppgaver der vi har tatt for oss to områder og sett på landskap, kulturmiljø og kulturminner i disse. Før vi begynte på oppgavene dro vi på ekskursjon for å se på landskapet og for å finne ut hvilke kulturminner som fantes i disse områdene. Den første ekskursjonen var til Seim i Lindås kommune og den andre ekskursjonen gikk til Lyse kloster i Os kommune. Begge stedene ligger ca. 3 mil fra Bergen sentrum.
Faglig innhold
Studiet er bygd opp omkring de sentrale elementene - natur, kultur og forvaltningen av kulturminne og kulturlandskap. Emnet tar opp forholdet mellom menneske og de landskap de levde i: i førhistorisk tid og middelalder. Tradisjonelt har en innenfor arkeologien lagt vekt på de økologiske og økonomiske aspektene ved landskapet, der bosetning, erverv og territoriell utnytting er sentrale element. I dag vil en dessuten legge vekt på at landskapet påvirker mennesket med hensyn til verdensoppfatning og at landskapet også fungerer som et rom der sosiale og ideologiske oppfatninger og konflikter blir nedfelt og markert. 
Kulturlandskap i Seim (Foto: André Nilsen).
Klikk på bildet for større versjon.
For eksempel finnes det i Seim et gammelt kulturlandskap som viser hvordan bruken har variert opp gjennom historien. Også gamle kart fra dette området forteller om tidligere gårdsgrenser og gamle gravhauger noe som er til hjelp for arkeologer. Emnet omfatter både teori som tar opp begrep og ulike synsmåter på landskap og empiri - vi bygger på eksperiment og erfaring omkring landskap og kulturminne fra både jeger-sankersamfunn, tidlige jordbrukssamfunn og fra jernalder og middelalder. I forhold til oppgavene har vi både brukt arkeologiske teorier og empiri til landskapsanalyse, men også spørreundersøkelser for å se på dagens bruk og oppfattning av kulturlandskap. I undervisningen har vi brukt dette i praksis. For det første for å finne ut om hvordan disse landskapene blir brukt og hvordan de kan vernes bedre. For det andre for å forstå hvordan vi kan formidle landskapene med å lage eksempler på brosjyrer og skilt.
Arkeologer benytter også andre kilder som Snorres Edda, skaldekvad, islendingesagaene og kongesagaene. Vi kunne spesielt knyte de gamle sagaene til vårt arbeid med kulturlandskapet i Seim. Vi har også kunnet se i gamle bygdebøker og utskiftningskart for å vurdere landskapet som vi ser i dag. Samtidig er det viktig for oss at dette ikke blir en statisk historiedyrkning. Vi prøver ikke å motarbeide ny viten, men vi bruker den gamle idéverdenen til å forstå den. Med å kombinere gamle kilder med nye kan vi som arkeologer få ny kunnskap om de landskap vi studerer. ARK302 faget forsøker å formidle denne kunnskapen videre.
Kilder
Alle tiders kulturminner - Riksantikvarens vernestrategi
LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner
Miljolare.no: Hva vil vi bevare - og hvem gjør det?
Miljolare.no: Kulturlandskapet
Studentportal UiB - ARK302 / Arkeologi: Landskap, kulturminne, forvalting
|
Hjem
