Pensumliste for examen philosophicum

Distriktsvarianten

Filosofihistorie

Logikk

Vitenskapsfilosofi

FILOSOFIHISTORIE

Lærebok: Skirbekk/Gilje: Filosofihistorie, Universitetsforlaget 2000

Kap. 1 Førsokratisk filosofi, med glimt fra indisk og kinesisk tenkning

Pensum:
A) Det greske bysamfunn: mennesket-i-fellesskap
B) Thales
C) Heraklit og Parmenides

Kap. 2 Sofistene og Sokrates

Pensum:
A) Sofistene generelt
B) Sokrates

Kap. 3 Platon - idélære og idealstat

Pensum:
A) Kunnskapen og det værende
B) Staten og det gode

Kap. 4 Aristoteles - naturens orden og mennesket som "politisk dyr"

Pensum:
A) Idé eller substans
B) Ontologi og epistemologi
D) Kunnskap og praxis

Kap. 8 Renessanse og realpolitikk - Machiavelli og Hobbes

Pensum:
C) Hobbes - individ og selvoppholdelse

Kap. 11 Locke - opplysning og likhet

Pensum:
A) Kunnskapskritikk og kunnskapsteori
B) Politisk teori - individ og rettigheter

Kap. 14 Utilitarisme og liberalisme

Pensum:
A) Jeremy Bentham og James Mill - nyttekalkyle og lovreform
B) John Stuart Mill - sosialliberalisme og liberalitet som vilkår for rasjonalitet

Kap. 15 Kant - "den kopernikanske vending".

Pensum:
A) Transcendentalfilosofi - kunnskapsteorien
B) Transcendentalfilosofi - morallæren
C) Politisk teori

Kap. 26 Glimt fra samtidsfilosofien

Pensum:
G) Identitet og annerkjennelse -Simone de Beauvoir og feministisk
filosofi

LOGIKK

Lærebok: Næss: En del elementære logiske emner, 11. utg. eller senere

Kap. I - Tolkning

Pensum:
1. Om å forstå hva andre mener
2. Et kriterium på påstandsulikhet
3. Tolking av formuleringer
4. Kartlegging av tolkingsmuligheter
5. Rimelige tolkinger
6. Tolking av betegnelser

Kap. II - Presisering

Pensum:
1. Definisjon av "presisering"
2. Presisering ikke det samme som generalisering eller spesifisering
3. Hvorfor presisere?
4. Hvordan presisere?
5. Noen feilkilder ved presisering
6. Utvalg av rimelige presiseringer
7. Intensjonsdybde
8. Om å forandre det som betegnes uten å forandre betegnelsen
9. Fruktbare begreper og hensiktsmessige begrepsbetegnelser
10. Presisering av kraftsetninger og billedrike fremstillinger. Fortolking og tekstanalyse
11. Popularisering

Kap. III - Om enighet og uenighet

Pensum:
1. Skinnenighet og skinnuenighet
2. En skjematisk oversikt, "vrs-tabellen"
3. Oppgaver i enighetsanalyse
4. Anvendelser av enighetsanalyse

Kap. IV - Definering

Pensum:
1. Innledning
2. Regelgivende definisjoner
3. Hvorfor definere?
4. Hvordan definere?

Kap. V - Analytiske og syntetiske formuleringer

Pensum:
1. Teori
2. Eksempler og illustrasjoner

Kap. VI - Argumenter for og argumenter mot et standpunkt

Pensum:
1. Personlig, sosial og filosofisk bakgrunn
2. Pro et contra og pro aut contra
3. Spissformuleringen
4. Argumentformuleringene
5. Holdbarhet og relevans. Konklusjon

Kap. VII - Saklig meningsutveksling

Pensum:
Hovednorm A. Mot tendensiøst utenomsnakk
Hovednorm B. Mot tendensiøse gjengivelser
Hovednorm C. Tendensiøs flertydighet
Hovednorm D. Mot tendensiøs bruk av stråmenn
Hovednorm E. Mot tendensiøse originalfremstillinger
Sammligning av normene for saklighet
Noen få ord om reklame, propaganda, forkynnelse og agitasjon

NB! Hele boken er pensum.

VITENSKAPSFILSOFI

Lærebok (1): Johannessen (red.): Glimt fra vitenskapsfilosofiens hovedområder, Sigma forlag 1987

Kap. I - Erik Brown: Naturvitenskapenes vitenskapsfilosofi

Pensum:
1.1 Skillet mellom deduktiv og hypotetisk-deduktiv metode
1.2 Gir den deduktive metoden sikrere kunnskap enn den hypotetisk-deduktive?
1.3 Falsifikasjon av hypoteser - crucial experiments - ad-hoc-hypoteser
1.4 Teorimangfold og observasjonsdata

Kap. II - Kjell S. Johannessen: Humanioras vitenskapsfilosofi

Pensum:
2.1 Noen grunntrekk ved humanistisk forskning
2.2 Vico og den filosofiske historievitenskapens autonomi
2.3 Historismen og den vitenskapelige historieskrivingen

Kap. III - Kåre Johnsen: Formalvitenskapenes vitenskapsfilosofi

Pensum:
3.1 Formalvitenskaper og empiriske vitenskaper
3.2 To hovedproblemer i formalvitenskapenes filosofi
3.3 Logisk bevisførsel og aksiomatisk metode
3.4 Euklids femte postulat og utviklingen av ikke-euklids geometri

Kap. IV - Gunnar Skirbekk: Samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi

Pensum:
4.1 Handling og deskripsjonspluralisme
4.2 Reduksjonsproblemet
4.3 Forstå og forklare handling
4.4 Handlingstypar og rasjonaliseringstypar for handling
4.5 Determinisme-problemet

Lærebok: Johannessen: Tradisjoner og skoler i moderne vitenskapsfilosofi, Sigma forlag 1987

Kap. I - Vitenskap og vitenskapsfilosofi

Pensum:

1.1 Vitenskapsfilosofiens objekt og metode

Kap. II - Den logisk-empiristiske tradisjonen i vitenskapsfiosofien

Pensum:
2.2 Den logiske positivismens program
2.7 Universalspråket og den logiske analysen
2.8 Tesen om alle vitenskapers prinsipielle enhet
2.10 Verifikasjonsprinsippet og dets rolle i den logiske positivismen
2.12 Rasjonal rekonstruksjon av begrepet om vitenskapelig forklaring

Kap. III - Den kritiske rasjonalismen - Karl R. Popper

Pensum:
3.1 Innledning
3.2 De avgjørende ungdomsårene
3.3 Forskningens logikk
3.4 Induksjonsproblemet og den vitenskapelige metodes rasjonalitet
3.5 Bevissthet, erkjennelse og språk

Kap. IV - Den vitenskapsfilosofiske tradisjonen fra Wittgenstein

Pensum:
4.2 Thomas S. Kuhn - Fra vitenkapshistorie til vitenskapsfilosofi
4.3 Forskersamfunnet, paradigmer og normalvitenskap
4.4 Vitenskapelige revolusjoner
4.5 Paradigmet - Struktur eller forbilledlig problemløsning?

Kap. V - Den hermeneutiske tradisjonen

Pensum:
5.2 Den dialektiske hermeneutikken - Dilthey
5.3 Hermeneutikken i vår tid
5.4 Hans-Georg Gadamer og kritikken av Dilthey
5.5 Karl-Otto Apel og den transcendental-pragmatiske hermeneutikken
5.6 Georg Henrik von Wright og den kritisk-analytiske hermeneutikken

Sist oppdatert 22.01.03 av Informasjonssenteret ved HF.
Kommentarer til denne siden.