Pensumliste for examen philosophicum

Sa-varianten (samfunnsvitere)

Filosofihistorie

Logikk

Vitenskapsfilosofi

Filosofihistorie

Lærebok: Skirbekk/Gilje: Filosofihistorie, Universitetsforlaget 2000

Kap. 1 Førsokratisk filosofi, med glimt fra indisk og kinesisk tenkning

Pensum:
A) Det greske bysamfunn: mennesket-i-fellesskap
B) Thales
D) Heraklit og Parmenides

Kap. 2 Sofistene og Sokrates

Pensum:
A) Sofistene generelt
B) Sokrates

Kap. 3 Platon - idélære og idealstat

Pensum:
A) Kunnskapen og det værende
B) Staten og det gode

Kap. 4 Aristoteles - naturens orden og mennesket som "politisk dyr"

Pensum:
A) Idé eller substans
B) Ontologi og epistemologi
D) Kunnskap og praxis

Kap. 9 Tvil og tro - mennesket i sentrum

Pensum:
A) Descartes - metodisk tvil og fornuft

Kap. 12 Empirisme som kunnskapskritikk

Pensum:
B) Hume - empirisme som kritikk

Kap. 15 Kant - "den kopernikanske vending".

Pensum:
A) Transcendentalfilosofi - kunnskapsteorien
B) Transcendentalfilosofi - morallæren
C) Politisk teori

Kap. 26 Glimt fra samtidsfilosofien

Pensum:
F) Fenomenologi og eksistensialisme - Husserl og Sartre
G) Identitet og annerkjennelse -Simone de Beauvoir og feministisk filosofi

Logikk

LOGIKK

Lærebok: Næss: En del elementære logiske emner, 11. utg. eller senere

Kap. I - Tolkning

Pensum:
1. Om å forstå hva andre mener
2. Et kriterium på påstandsulikhet
3. Tolking av formuleringer
4. Kartlegging av tolkingsmuligheter
5. Rimelige tolkinger
6. Tolking av betegnelser

Kap. II - Presisering

Pensum:
1. Definisjon av "presisering"
2. Presisering ikke det samme som generalisering eller spesifisering
3. Hvorfor presisere?
4. Hvordan presisere?
5. Noen feilkilder ved presisering
6. Utvalg av rimelige presiseringer
7. Intensjonsdybde
8. Om å forandre det som betegnes uten å forandre betegnelsen
9. Fruktbare begreper og hensiktsmessige begrepsbetegnelser
10. Presisering av kraftsetninger og billedrike fremstillinger. Fortolking og tekstanalyse
11. Popularisering

Kap. III - Om enighet og uenighet

Pensum:
1. Skinnenighet og skinnuenighet
2. En skjematisk oversikt, "vrs-tabellen"
3. Oppgaver i enighetsanalyse
4. Anvendelser av enighetsanalyse

Kap. IV - Definering

Pensum:
1. Innledning
2. Regelgivende definisjoner
3. Hvorfor definere?
4. Hvordan definere?

Kap. V - Analytiske og syntetiske formuleringer

Pensum:
1. Teori
2. Eksempler og illustrasjoner

Kap. VI - Argumenter for og argumenter mot et standpunkt

Pensum:
1. Personlig, sosial og filosofisk bakgrunn
2. Pro et contra og pro aut contra
3. Spissformuleringen
4. Argumentformuleringene
5. Holdbarhet og relevans. Konklusjon

Kap. VII - Saklig meningsutveksling

Pensum:
Hovednorm A. Mot tendensiøst utenomsnakk
Hovednorm B. Mot tendensiøse gjengivelser
Hovednorm C. Tendensiøs flertydighet
Hovednorm D. Mot tendensiøs bruk av stråmenn
Hovednorm E. Mot tendensiøse originalfremstillinger
Sammligning av normene for saklighet
Noen få ord om reklame, propaganda, forkynnelse og agitasjon

NB! Hele boken er pensum.

Vitenskapsfilosofi

Lærebøker: Gilje/Grimen: Samfunnsvitenskapenes forutsetninger, Universitetsforlaget 1993

Kap. 1 - Hva er vitenskapsfilosofi?

Pensum:
1.1 Innsikt og utsikt
1.2 Forutsetninger og blindhet
1.3 Et eksempel på manglende utsikt
1.4 Vitenskap og vitenskapsfilosofi
1.5 Vitenskapsfilosofiens problemstillinger og metoder

Kap. 2 - Testing og hypoteser

Pensum:
2.1 Hypoteser og data
2.2 Semmelweis og bruken av hypotetisk-deduktiv metode
2.3 Glimt fra Èmile Durkheims selvmordsanalyse
2.4 Egoistiske selvmord
2.5 Altruistiske selvmord
2.6 Anomiske selvmord

Kap. 3 - Logisk positivisme

Pensum:

3.1 Innledning
3.2 En revolusjon i filosofien: eliminering av metafysikk
3.3 Vitenskap, verifikasjon og mening
3.4 Enhetsvitenskap, fysikalisme og sosiologi
3.5 Holisme og vitenskapelig skjønn

Kap. 4 - Kritisk rasjonalisme

Pensum:

4.1 Innledning
4.2 Vitenskap og falsifiserbarhet
4.3 Observasjon, teori og forventningshorisont
4.4 Vitenskapelig framskritt: prøving og feiling
4.5 Popper og samfunnsvitenskapene

Kap. 5 - Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner

Pensum:

5.1 Innledning
5.2 Vitenskapelige paradigmer
5.3 Vitenskapelige revolusjoner
5.4 Vitenskapelige framskritt
5.5 Paradigmer og sosiologi

Kap. 6 - Forklaringstyper

Pensum:
6.1 Innledning
6.2 Årsaksforklaring
6.3 Formålsforklaring
6.6 Generelt om forklaring og forutsigelse
6.7 Seloppfyllende og selvødeleggende forutsigelser
6.8 Kunnskapsvekst og forutsigelse
6.9 Selvfortolkning og forutsigelse
6.10 Viljesvakhet og forutsigelse

Kap. 7 - Hermeneutikk: forståelse og mening

Pensum:

7.1 Meningsfulle fenomener
7.2 Dobbel hermeneutikk: erfaringsnære og erfaringsfjerne begreper
7.3 Forforståelse og bakgrunnskunnskap
7.4 Forståelse og kontekst
7.5 Den hermeneutiske sirkel
7.9 Hvor sikre kan fortolkninger være?
7.11 Forståelse og formålsforklaring

Kap. 8 - Metodologisk individualisme og kollektivisme

Pensum:

8.1 Innledning
8.2 Individbegreper og strukturbegreper
8.3 Metodologisk individualisme
8.4 Metodologisk individualisme og sosiale fenomener
8.5 Fire begrunnelser for metodologisk individualisme
8.6 Metodologisk kollektivisme
8.7 Hva er individet?
8.8 Tre begrunnelser for metodologisk kollektivisme
8.10 Oppsummering

Sist oppdatert 22.01.03 av Informasjonssenteret ved HF.
Kommentarer til denne siden.