Oppdatert: 15.06.01, kl. 10:08

Vestlandsserien 2000-2001

• kampreferat •

Fana Bandy har alltid innsett sin sportslige begrensning, og har alltid vært mest fornøyd når sluttsignalet har gått. Likevel, i sine kampreferat har vi ennå til gode å finne vår like. Med høytflyvende metaforer og forvirrende språklige vendinger har vi lykkes i å uskadeliggjøre det mest ydmykende nederlag. Uansett hvordan årets sesong utvikler seg, vil vi med et sløvet øye og dypsindig viss-vass gi innebandyfantikere det de er vant til fra denne kanten: god og varm tidtrøyte i minimalt med innpakningspapir.

Seriekamper

[1: Fana–Kverneland] [2: Fana–Sola/Grannes] [3: Hillevåg–Fana] [4: Sandnes–Fana]
[5: Fana–Lura] [6: Fana–Klepp] [7: Fana-BSI] [8: Nornen-Fana]
[9: Klepp-Fana] [10: Lura-Fana] [11: NHHI-Fana 4-9] [12: BSI-Fana]

Previsioni

[Hillevåg & Sandes b] [BSI h]

Nornens turnering

[Nornen] [Åsenskogen] [BSI] [NHHI]

Bøneshallen 23.09.00 kl. 16:00, ca. 25 tilskuere

Fana : Kverneland 0-6 (0-3, 0-2, 0-1)

"Ka så går i, innebandymann fra Rogaland?"

Sesongdebut med forventet tap skaper ro i egne rekker og fremprovoserer en del åpne spørsmål om motstanderlaget spesielt og innebandysporten generelt. Hvorfor gjør vi det vi gjør, og burde flere gjøre noe annet?

Sesongdebut i Bøneshallen. Lokomotiv Fana skulle nok en gang kjeppjages fra sin egen hjemmearena, ydmyket av jærbuer, svenskeimporter og Rogalands egne "forståsegpåere." 2 faktorer må understrekes gang på gang: 1.) Fana Bandy er slett ikke et godt innebandylag. Tvert imot; det er et slett innebandylag. 2.) Samtlige medlemmer av Fana Bandy erkjenner punkt 1. Vi synes dette gjør oss til mennesker med selvinnsikt, selvironi og i ulykksalige stunder også til mennesker med selvforakt.

Kverneland Innebandyklubb. Sist gang Fana møtte et lag av tilsvarende kaliber var ved forrige inntreden i Vestlandsserien da Sola stod på motsatt banehalvdel. Det var derfor hyggelig å se flere av de gamle Sola-spillerne igjen. I ny drakt. Friskt i minnet hang kommentaren fra 98/99-sesongen fra den gang Solaspiller, nå mann med eliteserieambisjoner: "So har me vorre med på det óg!" Kommentaren falt etter Fanas braknederlag på bortebane med 5 spillere som slet sine bakender av seg etter å ha tilbrakt natten med usunt sosialt samkvem. Han slapp å gjenta kommentaren. Han hadde allerede vært der. Sett det. Gjort det. Spilt mot dette forferdelige laget. Og vunnet klart. Han må da være fryktelig god?!

Kverneland satte sitt første Vestlandsseriemål på mange år etter under 1 minutt. En flott forsering på høyrekanten med et presist innlegg foran mål, ble kronet med en god avslutning og tilhørende jubel. Det ble følgelig tidlig klart at Fanas nøye innterpede saltstøtte-teknikk ikke ville fungere som ønsket. Vi ble som ventet overrumplet (ja, man kan bli overrumplet selv om det er forventet!) av et teknisk godt og hurtig lag med flere profiler. Det var kjipp-kjappe kryssløp og visping med køllen så en rent kunne bli forvirret. Og her slutter historien om Kverneland for denne gang. Vi kunne skrevet mer. Rogalaget puttet 3 mål i 1. periode, 2 mål i 2., og 1 i 3. Det hadde vært nok å ta fatt i, men faktum fanden er jo at det skulle bare mangle at Kverneland slår en gjeng med brødhoder med minst 6 mål. Herregud, laget har egen buss, egen trener, egen juniorstall, eget 2. lag, og etter alle solemerker egen frisør! Men hvis de er så uklare i sin egen identitet at de etter kampen må gå til elendige Fanaspillere for å få bekreftelse på sin egen emminense, ja, da er noe riv ruskende galt. De bør heve seg over oss. Gjøre som deres svenske trener anbefalte dem da Torkel ydmykt spurte om å få låne en ispose: " Tala inte med honom, grabbar!" (fri gjendiktning, men med korrekt meningsinnhold). Skal dette laget opp i Eliteserien, hvor det sikkert hører hjemme, kan de ikke komme til oss og fortelle hvor hardt de skyter, hvor dårlige vi er, hvor mange regelbrudd vi begår og bla-bla-bla i all evighet, amen. For det første driter vi i det, for det andre vet vi dette. Vi har andre ben å stå på, et annet liv å gå til.

Når det er sagt, liker vi ikke å tape, men i denne matchen var det forventet. Bortsett fra en åpenbar form for rustenhet i alle lagdeler, er Fana Bandy relativt fornøyd med kampen. Undertegnede forbanner fremdeles tre av målene som snek seg inn, men trøster seg med at det var andre muligheter som kunne ha lidd samme skjebne. Offensivt var dagen som ventet heller trøstesløs, men vi er selvsagt ved godt mot og optimistiske på bakgrunn av den stenhårde defensive jobbingen som ligger i laget. Tempokomplekset er åpenbart, og ble svært tydelig når et nyopprykket lag møtte et nynedrykket. Vi ønsker selvsagt Kverneland hell og lykke på motorveien, og har stor respekt for lagets historie og fremtid. Så var det også sagt. Rett skal være rett.

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): -
UTVISNINGER: Fana 4x2, Kverneland 1x2
FANATASTISK: våre oppofrende utenlandske kvinnelige studentsupportere

I Bøneshallen for Fana Bandy: SHT

|til toppen|

Bøneshallen 24.09.00, kl. 14:00, ca. 20 tilskuere

Fana : Sola/Grannes 2-6 (0-2, 0-2, 2-2)

"Sometimes I feel like a motherless child"

Fana taper fortjent mot Sola/Grannes og seg selv. Laget tar arbeidsuken sin i innebandyens voksenverden, og lærer at skolebenken kun er teori. Tilbake på Solas bibelskole skjønner vi endelig hvor tungt det er å bære rettferdighetens og sannhetens kors i en verden full av taskenspill og fanteri.

Dette var helgen Fana Bandy ikke skulle ta poeng. Det var helgen hvor vi skulle leke og lære av garvede innebandyspillere fra Rogaland. Sørgelig nok forsvant respekten for Kverneland individuelle spillere etter lørdagens kamp. Samtidig ble den sportslige respekten for Sola/Grannes blåst av banen da Siddis-laget ble mørbanket av Nornen samme dag. Med ett ble det gitt signaler om at Sola faktisk var et lag vi kunne slå.

Slik kunne det også gått. Hadde vi vært bedre. Det var et haltende Fanalag som myket opp sine trette kropper søndag formiddag, og i bakhodet murret den nagende følelsen av avmakt. Nils var ute med strekk og overtråkk, Heidar haltet på sin såre ankel, og kampen var knapt blåst i gang, da Haralds kne begynte å skrangle. Dermed ble det tøft mot hevngjerrige rogalendinger.

Nok en gang viste vi oss fra en slett startside, og etter under 2 minutters traurig spill lå ballen i noten. Fanaspillernes latente gavmildhet gav som vanlig fin-fine utslag; denne gangen forærte vi et frislag i god posisjon, og satt muren godt til side for målet . Fri bane for våre staute motstandere. Sola presset oss høyt hele kampen, og med sludder og vas i Fanarekkene kom vi aldri til vår offensive rett de første 2 periodene. Keeperspill under pari og vaklende forsvarsspill i kritiske situasjoner førte til at ballen spratt forkjært i de fleste situasjoner.

Med 4 baller i hatten før 3. periode var det ingenting å tape, og vi bestemte oss for å kjøre harakiri-linjen med knallhardt press og kompromissløs jobbing. Innimellom fungerte dette svært bra, og blaserte mostandere ble faktisk både presset og stresset av Fanas helomvending. Med komplett lag ville nok dette forsøket vært av lengre og mer konsistent varighet, men vi fikk ihvertfall hull på den verkende Vestlandsseriebyllen med flotte scoringer av Inge på frislag og Pilon på klikk-klakk-spill med Frank og Torkel. Så får vi ta med oss på veien at vår mangel på rutine forårsaker ihvertfall 3 mål i feil not. Forhåpentligvis vil vi lære.

Sola var ikke en umulig motstander. Laget virket svekket i forhold til tidligere år, men ser ut til å ha bevart sin arroganse. De var grinete under kampen, og enkelte benyttet også anledningen til å sutre sin nød til dommerne etter bataljen. Det skjer altså etter et oppgjør de vinner uten problemer, i en kamp uten utvisninger. Vi kan ikke forstå dette. Fana Bandy har vært notoriske i sin utagering på banen og mot dommerne. Dette har vi tatt fatt i, og sammenlignet med forrige Vestlandsserie-sesong er vi som et nyfødt lite lam å regne. Vi er ferdig med kampen og motstanderne når sluttsignalet lyder. Burde ikke det være en selvfølge for alle lag?! Og er man misfornøyd med motstandernes spillestil og oppførsel, er man ikke da en smule brødskalk i hodet når man forteller det bøllete motstanderlaget at man har fått beskjed om å ta enkelte spillere ekstra hardt?! Og i tillegg ikke klarer det?!

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): Inge 1+0, Pilon 1+0, Heidar 0+1, Frank 0+1
UTVISNINGER: -
FANATASTISK: Christian Pilon Petersen

I Bøneshallen for Fana Bandy: SHT

|til toppen|

Tastavarden fjellhall 07.10.00 kl. 12:00, ca. 30 tause tilskuere

Hillevåg : Fana 1-4 (0-2, 0-2, 1-0)

"O, du som metter liten fugl..."

Lokomotiv Fana forlater stasjonen. Sakte tøffer vi ut fra perrongen, vi vinker, men ingen ser ut til å se oss. Vi lukker skuffet vinduet igjen, og konstaterer lykkelig at våre mødre har smurt matpakke til oss alle. Mette til sinns tar vi klappeleken og føler oss som ett med hverandre.

Folk mener så mangt om Fana. Vi mener en hel del om oss selv også. Likevel er det på det rene at et av Fana Bandys største problem er den totale mangel på vinnerkultur. Lagets kamper i Vestlandsserien har alle så nær som én endt med tap. Noen nederlag knappere enn andre, men likefullt, seieren over Klepp fra 98-99 sesongen var den eneste sportslige oppturen vi kunne skryte på oss før helgens kamper.

Det var en reisetrøtt gjeng som trakk på seg overtrekksdraktene i Tastafjellet lørdag. Målsetningen var deretter: kompakt defensiv jobbing skulle sikre oss bakover, sporadiske kontringer skulle om mulig bringe balanse i regnskapet offensivt. Det var derfor overraskende å registrere at kampen skred hen uten markant press fra hjemmelagets side. Hillevåg lå relativt lavt, og en form for trygghet spredte seg hos den røde horde med innlånte gule overtrekksvester. Troen forplantet seg fremover, og sakte men sikkert løsnet spillet på alle plan. Med ett var det presisjon og samhandling i Fana. Angrepene rullet, ballen spratt vår vei, og midtveis i perioden ble innsatsen kronet med et standardisert Pilon mål (som Torkel feilaktig ble kreditert...): et dødelig skudd snek seg inn i den minimale sprekken mellom keepers lår og målstangen. Manna fra himmelen, mål i protokollen og så en åpenbaring. Nyss hjemkommen fra Australia, på tur med gutta med samboer og barn til Stavanger fordi Fana Bandy betyr noe: Mikael Holm. Fosser frem. Soleklar i sine bevegelser, klokkeklar i sitt treff og sin bevissthet. Herr Holm gjør sitt første mål i Vestlandsserien med en plastball i krysset. Perioden ebber ut, og Fana Bandy står frem.

2. periode ble nok et overraskende vorspiel. Euforiske fantaster jobbet for hverandre og spilte slik at det er vanskelig å være objektiv i et referat kun basert på minner. Selv med svalen Pilon ute med ryggskade, klarte vi å dominere omgangen. Som islandske tjuvfiskere fant vi smutthullet; Frank og Frode fyrte i vei hvert sitt vådeskudd mot den stavangerske kystvakten som patruljerte området og dermed kunne vi filetere fire fete fisk i pausen før de siste 20 minuttene. Det var lykke og smil. Og rosa torskerogn med farlig metthet...

De siste skal bli de første. 3. periode var ikke Fanas. Hillevåg er ikke et dårlig lag. Tvert imot, de har enkeltspillere som rager. Men de har også et lag som klager. Og hoster. Fana Bandy som lag kan aldri hovere. Til det er tapsrekkene og tallenes tale for åpenbar, men selv vi kan registrere at våre motstandere ikke synes å dra lasset sammen. I siste periode ble vi til statister, men uten at det fikk andre konsekvenser enn et mål i egen kasse. Der Fana hadde vært kontante, var Hillevåg pirkete. Det er ikke alltid de pene angrepene som skaper farligheter og mål; å dose til er ofte en vellykket hostesaft. Det ballet på seg for Hillbillis'ene på slutten, og 2 minutter før slutt måtte spiller nr. 69 forlate banen med rødt kort etter å ha slått etter Nils. Slikt skjer i kampens hete. Hillevåg var ikke et stygt lag og tonen mellom lagene var uanstrengt umiddelbart etter kampen. Det verdsetter vi.

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): Torkel 1+1, Mikael 1+0, Frank 1+0, Frode 1+1, Pilon 0+2
UTVISNINGER: Hillevåg 3x2 + matchstraff, Fana 3x2
FANATASTISK: Mikael Holm

For Fana Bandy i Tastafjellet: SHT

|til toppen|

Lurahallen 08.10.00 kl. 13:00, ca. 20 merkelige tilskuere

Sandnes : Fana 2-1 (0-0, 1-1, 1-0)

"Fana møter seg selv i døren"

Multiplicity. Kloninger. Fanatastene ser seg selv i speilet, og registrerer vettskremt at speilbildet har sitt eget liv. Fana Bandy prøver å løpe fra virkeligheten, men blir innhentet av sin egen whiskeyånde og snubler i innebandyens rennestein.

Lurahallen fremkaller ingen gode minner på netthinnen. Det var her vi skulle vinne mot Lura i '98, det var her vi ledet 0-2, spratt champagnen i pausen og tapte 3-2. Vi er ikke overtroiske, men bør kanskje bli det? Det ingen god søndagsfølelse denne oktoberdagen. Regnet sildret som i Bergen, og en sliten dagen-derpå-følelse minnet oss om heftige utekvelder der hjemme.

Sandnes er like god som Fana. Fana er like dårlig som Sandnes. Det er vanskelig å spille mot seg selv, og er man ikke på tå hev går det ad dundas. Våre motstandere hadde med all respekt lite å by på, men innsatsvilje og tæl burde vi alle vite gir resultater. Der Fana Bandy hadde vært presise og fokuserte dagen før, var vi her som utrøykte sigarettjubber og tomme ølflasker med dovne slanter i. Ingenting gikk veien mot et lag som i sin iver etter å få tak i kulen gikk hemingsløst og slagferdig til verks. Prustende svette prøvde vi å justere, å hente oss inn, men ingenting lyktes.

Det ble en traust kamp uten tempo, hvor de sterkeste fikk råde og de svakeste skulle vært sendt i seng bak mål. En målløs 1. periode ble avløst av en omgang med ett mål til hver av gråsteinssliterne. Her var ingen diamanter i sikte, og alle forsøk på å hente juveler ut av gruven ble bryskt stoppet av bevæpnede vakter.

Så kom forløsningen og den fortjente seieren for Sandnes, og flaue bergensere måtte se seg fortjent bekjempet av et lag blottet for kvalitet. Likheten mellom protagonist og antagonist ble for stor, og rollefordelingen gikk i utslagsvasken. Vi forbanner oss selv, vår drikkfeldighet og vår manglende evne til å tilpasse oss vær og føreforhold. Men frislag er vi gode på. Det skal vi ha.

Vi ser oss i speilet på nytt, grer vårt hår bakover og setter brylcremen i skapet mens vi lett kremter opp rusket vi har hatt i halsen siden frokost.

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): Inge 1+0, Torkel 0+1
UTVISNINGER: Sandnes 4x2, Fana 1x2
FANATASTISK: de dyre drinkene på Taket kvelden i forveien...

For Fana Bandy i Tastafjellet: SHT

|til toppen|

Bøneshallen 14.10.00 kl. 15:00, skrint med supportere

Fana : Lura 5-6 (0-0, 1-3, 4-3)

"Patience is a virtue!"

Livet er så underlig raskt. Alle haster av sted, rastløse, uten rot, uten smaksans på virkeligheten. Fort skal det gå, uten å betenke seg. Haste fremover, aldri se seg tilbake. Aldri angre over spilt melk, brente sjanser og et tap uten mening.

Tiden går, Fana Bandys tapermentalitet består. At vi innser våre egne begrensninger, betyr ikke at vi aksepterer å tape mot alle lag i Vestlandsserien. Det kan ikke stikkes under hverken stoler eller andre former for møblement at dette tapet nå i ettertid har festet seg langt nede i pusterøret og truer med å kvele Fana Bandys siste rest av selvtillit. Det var muligens et svekket og fjærplukket Lurelag som hadde pellet seg og utstyret opp til Bjørgvin, men Fana grep aldri muligheten til å lage sin egen svinestek på lørdag.

En keeper under pari, et forsvar ute på tur, en midtbane uten struktur og en offensiv linje på jakt med feilinnstilt sikte gjorde sitt til at vi selv hjalp luringene med å feste Fana-skalpen til beltet. Det var en merkelig kamp. En skal vokte seg vel for å kritisere pipeblåserne, men dersom målet for dommerstanden er å være minst mulig synlige i en kamp, må vel innsatsen i denne bataljen kunne karakteriseres som et 60 minutters moteshow med sommerens badetøysmoter. For kvinner! Sjelden har to såpass svake lag spilt en så pusete kamp og likevel pådratt seg 7x2 minutters utvisning hver. Det er verdt å nevne, men ingen forklaring på tapet.

Etter en målløs 1. periode, var det hjemmelaget som først fikk hull på en svært betent verkebyll, men det gode livtaket vi hadde på motstanderlaget var ikke nok til å forhindre at Fanasykdom nummer 1, den ørkesløse og kollektive sløvheten, snek seg inn i hjernebarken. Utrolige 3 mål i egen kasse på under 2 minutter. Få andre lag klarer det kunsttykket!

Lura var lure. Lå og ventet, og prøvde å utnytte mulighetene som bød seg frem som billige horer i en middels stor tysk by. Fana var den narkomane prostituerte som etter å ha satt sine 2 skudd og innhentet motstanderen, fant det for godt å legge seg langflat med sprikende ben og se 3 nye mål dunkes inn i eget bo på et minimum av tid og med et minimum av friksjon.

Med 3-6 mellom beina, klarte vi på underlig vis å løfte oss igjen, og stavrende satte vi to nye stikk i Lura-armen. De siste minuttene ble spennende med et markant Fanapress, men da sluttsignalet lød var vi fremdeles 1 mål under pari og måtte innse at vi hadde tapt nok en kamp mot oss selv. Lura vant på sin tålmodighet og Fanas fjas, og skal ha honnør for det. Men Fana var ikke den eneste svake laget i hallen denne lørdagen..

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): Inge 1+0, Torkel 0+2, Nils 2+0, Frank 1+0, Pilon 1+1
UTVISNINGER: Fana 7x2, Lura 7x2
FANATASTISK: piknikkene vi koste oss med under avbruddene i spillet

For Fana Bandy i Bøneshallen: SHT

|til toppen|

Fana : Klepp 2-4 (0-2, 1-2, 1-0)

"Vi Klepper i hendene.
Vi synger og vi ler.
Så glad er vi, så glad er vi!"

En gang da jeg var liten, fikk jeg nesten en iskrem. Godsaken var allerede betalt av min mor, papiret var behørig fjernet og smaksløkene ventet på sitt kuldesjokk med jordbærsmak. Da kom jeg med ett på at jeg ikke var spesielt glad i denne bærfrukten. Bedende anmodet jeg min mor om å bytte isen til sjokoladesmak. Uten resultat. Min kyniske mor sa nei. Jeg fikk ingen is. 25 år senere spilte jeg innebandykamp mot Klepp.

Vi synes Klebb IBK er et godt innebandylag. Laget har mannskap nok til å holde tempo og press gjennom en hel kamp, og spillertypene har en god blanding av den teknikken og sleskheten som det viser seg må til skal man lykkes på Vestlandsserienivå. Fana Bandy har satt seg mange mål opp gjennom tidene, men ett av vårt mest ambisiøse har vært å fjerne pannbåndet fra innebandysporten. Klepp bekreftet at det er ting som tyder på at vi aldri vil lykkes i vår streben på dette området. Det brede 80-tallsbåndet en stolt Klepp-spiller stilte med i Bøneshallen fikk voksne menn til å gråte, og hoveddelen av det mannlige publikummet forlot da også hallen før kampstart.

1. periode var i blodsmakens tegn. Andre har tidligere antydet at Fana har et sosialt alkoholproblem, og når enkelte spillere skyller ned den siste drinken til skolestarttid, er vi tilbøyelig til å gi dem rett. Vi brukte mesteparten av perioden til å løpe rundt oss selv mens vi tenkte på om det virkelig kunne være sant at sommeren var over. Det var den. En kjølig høstvbind presset oss bakover på banen, tvang oss til å holde rundt hverandre foran eget mål for å holde varmen. Da bålet var brent ut og Anita Hegerlands sang bare var et sårt minne, ble vi for alvor minnet på at Klepp var kommet for å massakrere våre kvinner og barn. 2 baller måtte vi hente ut fra tipien før perioden ebbet ut. Et anstendig antall sett i forhold til sjanser, og en forventet oppfølging av Fana Bandys kontroversielle "nå-går-vi-ut-og-taper-alle-1.periodene-våre"-prosjekt.

Livet gikk videre, bladene ble gule og falt av trærne og Fana gikk ufortrødent i gang med sitt 2. forsøk på å reise noen kjerringer. Det gikk sånn passe bra. Laget er preget av manglende grunntrening, basisferdigheter og tempo, og når da innsatsviljen ikke ligger godt over fartsgrensen er det ingen som mister førerkortet. Dessverre. Dermed ble vi halsende litt etter, og selv om vi har tradisjon for dette, har vi ingen rutine i opphentingens edle kunst. Men vi prøvde da; klubbens beste verstinger Pilon og Olsvik stod bak og foran søndagens første jubelprestasjon. Fransk-elegante-Pilon gjorde sine ballettpiruetter som vanlig er, serverte ballen på et sølvfat med trøfler til Harald som et nogen om og men viderebefordret et prosjketil mot en Klepp-keeper som forfjamset fikk sitt første skudd for baugen. I midtperioden var vi deltakende, ikke observatører, men det var dessverre uten annen tyndge enn den legemlige. Vi ble for lette og spurvete i våre nebbete forsøk på å raide Klepp-redet, og dermed ble det med det ene eggtyveriet.

3. perioden ble vår, om ikke spillemessig, så i det minste målmessig. Nok et mål av "hybelfyrerne" Olsvik og Pilon, nesten identisk utført med en nesten identisk slett innsats av Klepp-målvakten. Muligens var det dette som fikk det til å koke over for mannen. To mål i hatten, og så gidder man ikke takke for kampen. Fana-spillere har gjort det meste og verste opp gjennom årenes løp, men å unnlate å ta folk i hånden har til og med vi holdt oss for gode til. Det skulle si sitt om den saken.

Sluttsignalet kom tidlig denne søndagen. Vi jaget reduseringer, men ble avfeid av sinte hageeiere som ikke fant seg i at deres epler skulle ofres i innebandyslangens tegn. Snipp-snapp-og-helvetes-snute så hadde Fana Bandy nok en gang gått på grunn med sin snute. Likevel tar vi med oss at vi er nærmere både våre rivaler og Gud enn vi har vært tidligere, og vi tror fremdeles det skal være mulig å snu regn til sol og sludd til snø.

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): Harald 2+0, Pilon 0+2
UTVISNINGER:
FANATASTISK: Pilon og Harald. De vet selv hvorfor, og det er ikke nødvendigvis positivt.

For Fana Bandy i Bøneshallen: SHT

|til toppen|

Bøneshallen 05.11.00 kl. 13:00, 7 uinteresserte tilskuere

Fana : BSI 1-4 (0-0, 0-0, 1-4)

Slakterlaget Fana kastes ut av Vestlandsserien?!

Det er bare å innse de faktiske forhold, åpne sine skoddekledde vinduer, slippe den friske høstluften inn og erkjenne: Fana Bandy er et griselag som snarest bør trekke laget sitt fra Vestlandsserien. Søndagens oppgjør mot gemyttelige BSI ble en kamp i djevelens tegn der hjemmelaget knapt var borti ballen, men brukte all sin energi på å lemleste sine motstandere. Det varsles nå oppvaskmøte innad i klubben i lys av den alvorlige dommerrapporten som er sendt forbundet.

Det er disse graverende bildene av lemlestede føtter tilhørende en smålåten Daniel Slettemoen som best illustrerer det meningsløse bakholdsangrepet samtlige Fanaspillere deltok i søndag formiddag. Guds egen hviledag ble av periferilaget brukt til å høvle over sine motstandere. Herr Slettemoen er landslagsaktuell og ser nå fremtiden gå fløyten: "Jeg ante ingenting. Fanaspilleren bare slo til meg på foten min. Ikke særlig sportslig, synes jeg. Dette laget er ikke akkurat favorittlaget mitt, nei. Nå må vi bare sørge for at de som er glade i innebandysporten slipper å møte disse villmennene igjen." Et myndig dommerpar prøvde etter beste evne å stramme inn på Fanas herjinger, men selv ikke utvisninger og muntlig irrettesettelse roet de rabiate mennene. Etter å ha sendt to menn ut av banen for særdeles stygge headinger, fulgte NHHI-dommerne opp med en ny tominutter etter et livsfarlig feil bytte. Bare flaks og tilfeldigheter hindret at flere BSI-spillere kom til skade ved denne anledningen. Enden på visen ble en desperat handling fra de to i sort: en udiskutabel utvisning for orale protester. "Forferdelig! Det var ikke så mye for det spilleren faktisk sa, for det forstod jeg ikke. Det var mer for det gjennomtrengende skriket han kom med. Det gikk gjennom marg og bein. Det er kanskje det høyeste skriket jeg har hørt. Som en hegre som nettopp har fått plyndret reiret sitt. Nei, Fana er ikke akkurat favorittlaget å dømme, nei." Pipeblåseren i sort er tydelig rystet etter en kamp som utartet fullstendig. Det var tydelig at en del av BSIs nøkkelspillere trakk seg i taklingene for å unngå alvorlige skader. Flere av dem har familie i Stavanger og andre steder i landet, og de tok øyensynlig ingen sjanser for å unngå en juleferie lenket til rullestolen! Da var det sikrere å spille en kamp under pari.

Dersom det bringer ro i sjel og sinn, kan BSI-spillerne nøye seg med å lese de ovenstående linjer. Det som følger fra her er besudlet av fanasinnet, og kan i verste tilfellet rokke troen på egne evner og andres underlegenhet. For vi står samlet i vår oppfatning av at BSI-seieren var særdeles flatterende. Og merkelig. At lederlaget spiller to målløse perioder mot bunnlaget er et tankekors. At Fana faktisk var det dominerende laget i disse to omgangene er et kors på linje med det Jesus fra Nazareth så urettmessig ble hengt opp på. Ti Han soner for alle våre synder, deriblant hovmodighet og arroganse. Glem det ikke, og husk det alltid. 4 mål scoret BSI. Alle på kontringer. Studentlagets mål var flotte, men med større kompetanse hadde de personlig feilene som skapte farlighetene vært luket bort. Hjemmelaget gjorde alt riktig i 40 minutter, og BSI hadde knapt en kvalifisert sjanse. Skuddene ble effektivt blokkert, og de som slapp igjennom var aldri noen trussel for en avdanket ex-BSI-keeper i Fanaburet. Taktiske bommerter og pur idioti gjorde at Fana pådrog seg 2 utvisninger for headinger og 1 for feil innbytte. Dette er barneskolefeil som må lukes bort skal kampene omsettes i poeng. Likevel, kombinasjonen av et ineffektivt BSI og et hardt arbeidende Fana førte til at det ikke landet en eneste liten bandyball i hatten, selv ikke i spill 5 mot 3.

Fana stilte med 3 debutanter; svenskene Klas Lindberg og Ørjan Bask, samt Didrik S. Mohr. Samtlige bidrog til at innstilling, tempo og teknikk ble hevet, og sistnevnte hadde også assist på Pilons vakre mål. Herr Petersens utagbare skudd førte ham i ensom majestet opp på Fanas poengtopp med 8 fortryllende poeng.

Å få mål i trynet har aldri vært Fanas styrke, men takket være en god porsjon fandenivoldskhet og litt sjarmerende naivitet, var det hjemmelaget som førte kampen og presset BSI. Den manglende rutinen og en snikende trøtthet gjorde altså sitt til at Vestlandsseriens lederlag kunne rushe inn 4 mål i en og samme periode. Men at de ble skremt var det lett å tyde av de nervøse "landsfader-bemerkningene" de kom med etter kampslutt. Dommerne klarte seg greit i en kamp hvor begge lag utartet i sin uttrykksform, men kunne nok uten blygsel ha fordelt utvisningene en smule jevnere mellom de to lagene. Et skår i den sportslige gleden var det at ringreven Sven Heidar Larsen sannsynligvis er ute for resten av sesongen med røket menisk. Så får studentlaget trøste seg med det når de pleier sine ømme blåmerker av varierende størrelse.

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): Mohr 0+1, Pilon 1+0
UTVISNINGER: Fana 5x2, BSI ingen!
FANATASTISK: våre oppofrende debutanter

I Bøneshallen for Fana Bandy: SHT

|til toppen|

Bøneshallen 11.12.00 kl. 20:00, 2 deilige kvinnelige utlendinger på tribunen

Nornen : Fana 3-4 (0-1, 1-1, 2-2)

"If equal affection cannot be,
let the more loving be me!"

Fana Bandy ser seg selv i speilet, og prøver å være storsinnet, åpen og tolerant. Med W.H. Audens mantra i sin sjel registrerer laget likevel at refleksjonen og speilet går i tusen knas. Smårispet lukker Fana sine øyne, teller til ti og finner ro i to poeng og den arrogante overbærenhet.

Nårnen er et satt innebandylag i positiv forstand. Laget har gjennom en årrekke fått utvikle en spillestil og presisjon som har gitt dem resultater langt over det en kunne forvente. Med mange og gode treningstider og en spillerstamme som har holdt seg mer eller mindre stabil de siste årene, har Nårnen sneket til seg poeng fra de fleste lag. Også Fana. Alltid Fana.

Irriterende nok hadde fanatastene lite å vise til i Vestlandsserie-sammenheng mot våre lokale motstandere. To tap fra forrige korsfestelsesvei satt fremdeles som nagler i våre håndflater, men håpet er lysegrønt og vi øynet vårt i de taktfaste ropene fra hjernebarken: "Barabas, Barabas, slipp Fana fri!" Rettferdig eller ikke ble vi i god tid før kampen firt ned fra våre trepinner. Våre sinn var løftet. Våre tanker klare. Vi visste hvordan vi skulle påføre våre motstandere et nederlag. Nårnen er taktikkeri og kynisme. Vår fortjente seier mot motstanderne i deres egen forsesongscup var de ti bud risset forsiktig inn i Fanas stentavle: "For intet lag er mer presist og giftig på sine kontringer i Vestlandsserien enn Nårnen. Thi så skal det lyde i uoversiktelig fremtid." Premissene var satt som Nornen.

1. periode var ble en fartsfylt affære med sjanser som hadde potensial til å sprenge en hvilken som helst betent verkebyll. Fanas offensive mangler har i år vært urovekkende og overraskende store, og det er på det søndagsrene at laget i altfor liten grad klarer å omsette sine muligheter i klingende mål. Lettelsen var derfor stor da den kollektive lettbentheten gav det vidunderligste utslag: innebandy-orgasmen! Med de livgivende og målgivende spasmene fulgte en slørete avslappethet. En følelse av at dette kunne vi ta hjem og lage rester på. Kanskje til og med invitere gjester på festbandy? Det var en betenkt og slukøret Nårnen-trener som tuslet i garderoben mens han hoderistende kunne registrere at han kanskje var i ferd med å la sine spillere bite over for meget.

Midtperioden var fremdeles preget av en beroligende bølgebevegelse. Ledet an av sine svenske importspillere og en hardtkjempende Didrik surfet vi videre. Og gledelig og smertelig irriterende; sjanser og skuddforsøk ble høstet inn i bøttevis, men hvert bidige forsøk falt utenfor minstemål grunnet sin spedhet. 7 og et halvt minutt før perioden ebber ut blir Fanas halvblinde backer for ambisiøst arrogante. Herr Strømmen ser ikke lenger enn sin egen nesetipp og blir besatt av tanken på å spille ut den lille Nårnen-parasitten som henger rundt ham. Rødmende innser han at ballen er ham tapt og at han nok skulle benyttet seg av den oppegående Olsviks tilbud om å ta i mot det hullete plastobjektet i trekket før. Dermed sveiper en overivrig Inge køllen på et soleklart 2 minutters vis, og gjør seg klar til å ta sin straff. At det også blir dømt straffe som omsettes i mål ved denne anledningen, ja, det ignorerer vi. Vi er ikke enige, men vi overser det. Med til innebandyhistorien hører det også at keeper-Stian ville føyset forsøket unna hadde vi fremdeles vært i pre-tvilling-tid.

Det er ikke ofte Fana markerer seg som den bedre halvdel i kampens avsluttende fase. Desto større er gledeligheten når det skjer. For det skjedde. Anført av en glitrende Klas, en forførende arrogant Ørjan og en møllestensmalende Didrik, ble kampen forseglet med 2 flotte mål som lover godt for den offensive ørkenfølelsen. Vannhullet er intet fata morgana. En viss svetthet klarte vi likevel å opparbeide da Nornen reduserte til 3-4 fem minutter før sluttsignalet. Først og fremst fordi vi ble skremt av våre egen Jan Werner Danielsen-faktor i det defensive spillet. Vi drog den fete Nornen-fisken i land, og tok strakeste veien hjem for å vise våre mødre hvor flinke vi hadde vært. Litt forbløffet registrerte vi at den nok veide noen kilo mindre enn vi hadde trodd, men likefullt, torsk er torsk!

KAMPFAKTA
POENG FANA (M+P): Lindgren 2+0, Bask 1+1, Flåm 1+0, Mohr 0+1, Thowsen 0+1
UTVISNINGER: Fana 2x2, Nornen ingen!
FANATASTISK: Heidar og Frodes glitrende lagledelse og gledelige fremmøte!

I Bøneshallen for Fana Bandy: SHT

• NORNEN-CUP •

Turneringen til Nornen ble en positiv overraskelse for Fana. Laget tok både seg selv og andre på sengen med urovekkende solid spill, samtidig som de andre Bergenslagene viste fram sine sletteste skavanker. Hvorfor ikke ta en titt på referatene fra turneringen? Du ville stå deg på det!

Turneringsforpostfektninger:
Nornen er seg selv og ingen andre like, og har i e-post korrespondanse med BSI allerede utpekt studentlaget som vinnere. BSI slipper derfor å betale turneringsavgiften på 1500 kroner da denne er identisk med førstepremien! Fana Bandy stiller opp uten andre ambisjoner enn å kunne vekke seg selv og eventuelt male fanden på veggen i Bøneshallen som dugnadsarbeid. Forøvrig forventer vi at Åsenskogen (som vel er identisk med gamle Sola?!) vil maltraktere de fleste, og forhåpentligvis også ydmyke BSI. Så enkle mennesker er vi!

Lørdag 16.9
10:00 BSI-NHHI 1-4
11:15 Nornen - Fana 2-4
12:30 Åsenskogen - BSI 1-4
13:45 NHHI - Nornen 4-6
15:00 Fana - Åsenskogen 2-3

Søndag 17.9
10:00 Fana - BSI 2-2
11:15 Åsenskogen - Nornen 0-4
12:30 NHHI - Fana 4-4
13:45 BSI - Nornen 0-3
15:00 Åsenskogen - NHHI 3-4

Fana : Nornen 4-2

De fleste mennesker er plaget av ulike former for komplekser. Fanaspillerne avviker ikke i særlig grad fra denne trenden. Individuelt sliter vi hver med vårt, og som lag har vi marer som rir oss og gjør våre laken og drakter våte som dugg for solen. Et av våre komplekser er et ord. Det ordet er Nornen.

Fana har tradisjonelt sett funnet det naturlig å sidestille seg med Bergen innebandyklubb (for det vil de alltid hete!). På samme tid kan vi ikke stikke under en stol at vi har gått på tap etter tap mot dette laget. Lørdag fant vi årsaken: mangel på kompakthet og midlertidige svekkede sjelsevner hos Fana.

Vi er fristet til å være arrogante: det var aldri tvil om kamputfallet i dette oppgjøret. Nornen er ikke er dårlig lag, men de blir svake og forutsigbare når kontringsvåpenet deres takles over vantet. Og når egenrekrutteringen deres ser ut til å munne ut i én ny førstlagsspiller av diskutabel kvalitet, ser det ut som om Bergens innebandyhåp kommer til å lide kvelningsdøden som oss andre. Fana tok ikke hensyn til de nevnte faktorer, og var nådeløse mot Nornens tafatthet. Etter en målløs 1. periode løsnet det for morgentrøtte Fanamenn, og etter litt om og men(n), kunne den vikarierende Noren-keeperen risse tre streker inn i målburet etter et markant Fana-overtak. Med en individuell selvbeherskelse som ikke har sett sin make siden Gandhis tid, klarte tungpustede Fanamaskiner å pruste seg tilbake i forsvar tidsnok til å hemme BIBKs løpetid. På midten stoppet det hele opp, og gang på gang måtte fortvilte Nåårhrnen-spillere sveive ned vinduet, og betale sure bompenger for å krysse sine egne spor.

Slik gikk det. Og slik vil det gå i fortsettelsen dersom ikke Nornen hoster opp en god slump med kort fra sine svette skjorteermer. Ubergenelige Fana tar samtidig høyde for at dette laget knuser oss i begge seriekampene. Men det blir kun som en tannlegetime i det fjerneste fjerne. I mellomtiden spiser vi snop hver dag, og nekter å pusse tennene.

I Bøneshallen for Fana Bandy: SHT

|til toppen|

Fana : Åsenskogen 2-3

Fana Bandy har av grunner vi ikke helt forstår alltid hatt et godt forhold til denne Olav Hausken. Denne helgen tok han med seg sine jyplete disipler til Bergen for å kombinere turglede og kamptrening. Og la det være sagt med en gang: det er typisk Fana Bandy å tape mot et lag som Åsenskogen. Det gjorde vi da heldigvis også. Vi liker å bekrefte våre egne hypoteser.

Kampen var heftig nok, men av varierende kvalitet. Vi slet voldsomt med motstandernes lave alder, og fant aldri ut hvordan Inges "trapping"-metode kunne tas i bruk uten å forvolde stor skade på de små. Spesielt Harald ble løpende mye imellom, hoderystende bekymret over rivalenes lave høyde og skostørrelse. På ett punkt i 1. periode hjalp han en liten pygmé med å knytte lissen, tørket vekk en modig tåre på guttens kinn, og plastret hans ømme kne. Rørende, men resultatløst; gutten kvitterte med å dose ballen i noten. Vi tok det med fatning, og innser potensialet i et lag med så lav snittalder. Vi kan heller ikke fatte hvorfor hele Rogalandsmiljøet skal være så fryktelig opptatt av Åsenskogens liv og levnet.

Kun på et punkt finner vi grunn til å rope et varsko, og her håper vi herr Hausken tar tak umiddelbart: den fryktelige pannebåndstrenden ser ut til å infisere stadig yngre spillere. Det er vitenskapelig bevist at dette hodeplagget forkvakler ethvert ungt sinn, og gjør dem utålelig kvalmende på andre mennesker. Endres ikke holdningen til denne farsotten, frykter vi for sportens og de unges fremtid. Passer man ikke på, kan Åsenskogen råtne fra innsiden. Og det er ingen tjent med. Bortsett fra de kyniske pannebåndsprodusentene.

I Bøneshallen for Fana Bandy: SHT

Fana : BSI 2-2

Så var tid for årets første hatkamp mot BSI. Kampen mot gamle travere fra dette korrupte idrettsmiljøet på Nygårdshøyden. Kampen var en del av Nornens fin-fine turnering, og hadde dermed en betydning utover bare følesen av ære og stolhet. Vi har jo lært å kjenne typene fra dette laget, og i korte vendinger kan man si at laget har jevnt god kvalitet, med noen unntak i begge retninger. Det som for meg er uforståelig er hvordan laget kan sette en stødig spiller som Didrik Mohr ut av laget (han fikk faktisk spille noen bytt i denne kampen, men er nå satt på benken) . Det samme kan sies om Christian Pilon Petersens gjesteopptreden i klubben forrige sesong. Disse to spilleren går jo helt klart utenpå alle, muligens med unntak av Tom. Nå skal man jo ikke slenge for mye med kjeften siden dette kan være med å tenne BSI før viktige kamper i Vestlandserien, ettersom vi føler vi har en god sjanse for poeng mot dem.

Denne kampen gikk tidlig søndag morgen, og de fleste av Fanas ellers så spreke atleter hadde vært i godt lag kvelden og natten derpå, og slet dermed fortsatt med plagsomme giftstoffer som forstyrret både den ene og den andre kroppsfunksjonen. Dog visste vi hva kampen gjaldt, så vi brettet opp ermene (Inge og Heidar, eneste med langermede drakter), og spøttet i hendene mens vi kastet olme blikk i retning sentrale spillere hos evighetsstudentene. Vårt defensive spill skulle nå bli satt på en prøve, og hårdt spill var som alltid en viktig essens både hos Harald og Inge som utgjorde forsvarsklippen.

For Stian, Torkel, Nils og Pilon var dette på mange måter en spesiell kamp med ambivalente følelser som de selv ikke helt klarte å ta fram og føle på. En ting visste de likevel, og det var at i dag skulle BSI settes på plass. Kampen startet og gikk, mens Fana Bandy i perioder slet med å finne hverandre og seg selv. To drittmål i trynet var resultatet av personlige feil fremfor blendende spill hos BSI. Riktig nok ble vi presset, men det meste er lett både å stoppe og å lese av spillet. Problemene kan komme når den gode vingen til BSI, Tom, får for mye plass og rom til å skyte, men det gikk greit for det meste. I løpet av kampen fikk Fana et heller heldig mål av Heidar, men nettkjenningen var likevel et resultat av hårdt arbeid. Stillingen var nå 2-1 og vi jaget utligningsmålet. BSI ble de siste 7 minuttene av siste periode presset godt bak på banen, spesielt anført av den geniale Pilon,
men også av resten av Locomotiv Fana. Presset gav uttelling til slutt med Kenneth og kampen fikk en lykkelig slutt med poengdeling. Så gjenstår det å se om BSI bruker sine mange treningstimer til å finne på flere lure trekk som kan ta knekken på Fana ved neste veiskille. Eller vil det kanskje bli omvendt ??

I Bøneshallen for Fana Bandy: IGRS

|til toppen|

Fana : NHHI 4-4

Kampreferat kommer. Aldri.