It's all in the mind:
Klepp - Fana 0-3
"The Klepp-trap!"
Klepphallen
27.02.99, 35 tause tilskuere
En
skal vokte seg vel for hovmodighet i denne brutale verden.
Snur en seg rundt og løfter sin nesetipp, er det
som oftest andre mennesker i den umiddelbare nærhet
som på alle mulige måter har større
grunn til å hovere enn deg selv. Så også
på innebandybanen. Med 14 strake tap i Vestlandsserien
på rad, var det derfor et sportslig sett ydmykt
Fana-lag som entret Klepphallen gode to timer før
kampstart. Vel vitende om at også denne kampen kunne
tegne mot tap.
Likevel,
Fanas styrke ligger utenfor køllesvingingen. Uten
treningstider, sponsorkontrakter eller andre økonomiske
goder, fokuserer vi heller på det sosiale samholdet
og det faktum at vi er kulere og har finere damer enn
andre innebandylag. Det gjør livet levelig, også
utenfor banen!
Med
denne stoltheten og et brennende ønske om å
markere at jevne resultater i flere kamper ikke var basert
på tilfeldigheter, entret vi banen. Med respekt
for laget som slo oss 1-7 ved forrige møte, la
vi en enkel, men effektiv strategi til grunn for kampen;
den stenhårde jobbingen og den defensive tryggheten
var satt i høysetet og på Fanas vaklende
pidestall.
Klepp
er et godt lag med raske, relativt tekniske spillere.
Men lørdag var de rett og slett ikke gode nok eller
tilstrekkelig fantasifulle til å trenge igjennom
et bastant og kontant Bergenslag. At de synes det var
pinlig og flaut får de ta på sin egen kappe.
Etter
halvannen periode med sjanser begge veier, var det Fana
som fikk æren av å putte det første
målet. Intet slagskudd-, raid- eller trampolinemål.
En enkel snapping av herr Tertnæs og et velplassert
håndleddskudd i korteste hjørne. 1-0. Klepp
svettet.
Det
var mange urolige Fanaspillere før tredje periode.
Vi har holdt godt følge i 2 perioder tidligere,
for så å falle sammen som det mest omfangsrike
korthus. Det var tid for de bange anelsers periode. Og
vår egen mentale skremselspropaganda så ut
til å innhente oss, bandyspøkelset pustet
oss i nakken. Da verdens beste innebandyspiller Pilon
forsvant av banen med brukket nese, ante vi ugler i mosen.
Da selverklært veddeløpshest og hare
herr Osa måtte kaste inn sitt svette håndkle
etter en smell som skulle sette ham og kneet ut av funksjon
resten av helgen, skimtet vi skriften på veggen
og gudenes lunefulle skjebnespill i kulissene. Da Torkel
skuflet inn fantastenes andre mål 8 minutter ut
i 3. periode var de fleste overbevist om at dette gikk
til helvetet! Da Klepp tok ut sin svimle målmann
fem minutter før slutt, var det ikke en bergenser
i hallen som regnet med at Fana noensinne ville få
med seg poeng i en innebandykamp. Så frynsete er
vi.
Så
kan kanskje Klepp-spillerne unnskylde oss vår barnslige
glede over det ufattelige tredjemålet. Torkel får
ballen nøyaktig på midtstreken og fyrer ballen
i tomt mål uten å rikke seg én centimeter.
Etter å ha vrengt av seg drakten, løftet
armene i været og utbrutt: "Det var det!", visste
9 andre Fanamennesker at det faktisk forholdt seg slik.
Det var faktisk det! Seieren var vår.
Uansett hvordan de ønsker å bortforklare
det, vet vi at da Klepphodene var plassert på puten
om kvelden og øynene glippende bad om sin søvn,
skapte nervetrådene i hjernen en samstemt, unison
og forsmedelig tanke hos dem alle: Fana var best i Klepphallen
27. februar 1999. Og slik sovnet de alle.
Det
hører med til innebandyhistorien at Fana stadig
gir sitt besyv med dommerstanden og vice versa. Vel vitende
om at folk lett kan tolke våre utsagn i lys av våre
resultater, våger vi likevel følgende påstand:
dommerparet for denne kampen fortjener uforbeholden skryt
for konsekvent dømming og enkel og grei håndtering
av episoder som vi tidligere har sett utarte.
PS!
Til Kleppspilleren som etter forrige kamp kalte undertegnede
en klovn, jeg kan ikke dy meg: 0-3
og du er dårlig!
Perioderesultat:
0-0, 0-1, 0-2
Utvisninger: Klepp 1x2, Fana 1x2
SHT
|
