Oppdatert: 28.05.01, kl. 10:08

 

 

 

Det kan ikke stikkes under en stol at Fana bandy til tider har følt seg alene i den følelseskalde innebandyverden. Ikke av sportslige grunner, men fordi vi er annerledes. Bandyens indie-popere har gang på gang valgt den smale sti og blitt behandlet deretter. På denne siden trekker vi frem tanker og ytringer som har betydd noe for oss. Som har gitt oss fornyet vann på møllen, og forvisset oss om at, ja, de er alle de andre som er teite. Først ut er innlegg snappet fra gjesteboken i forbindelse med den opphetede Wachtmeister-debatten som rullet i 98/99-sesongen. Ord tok ord, tanke fulgte tanke, og leser man mellom linjene sanser man hvordan de divergerende synspunktene slo knock-out på Fanas sporstlige satsing.

Dernest følger treneren fra Västerås, svensk lag i Super-Eliten, som lufter mye av den frustrasjonen som Fana følte i sin debutsesong i Vestlandsserien.

Til sist et lite hjertesukk fra Stian: kan innebandy ødelegge mennesker?

 

Vaktmester-debatten

 

Inge has signed your guestbook

Etter hva vaktmesterforeningen i Bergen kommune har erfart, har opptil flere av Fanas supportere opptrådd sjenerende ovenfor deres tjenestemenn. Vaktmester Tore Holm ved Slåtthaughallen påstår at han kunne lukte alkohol av supporterne:" Da jeg ba dem å roe seg ned opptrådde de truende, og jeg kunne tydelig kjenne eimen av alkohol". Bøter og utestengelse av visse supportere vurderes nå i komiteen.


Søster-Lene has signed your guestbook

UGLESETT
Som søster av tre av Fanas storslåtte innebandylagspillere, føler jeg en viss krenkelse etter å ha lest oppslaget der det antydes fyll blant supporterne på Fanas forrige bortekamp. Jeg stilte opp på denne kampen i håp om å kunne bringe laget frem til en etterhvert sårt tiltrengt seier. Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg ventet å bli kategorisert som dranker eller pøbel. Kampdagen var en nydelig høstsøndag og steken stod i ovnen og godgjorde seg mens vi - jeg og min samboende Fredrik - iherdig prøvde å oppmuntre et nedtrykt Fanalag. Jeg selv er med barn, og Fredrik førte motorsykkelen med stø hånd da vi i hurten og sturten la ut på turen til Slåtthaughallen. I tillegg var svenske Lisa blant supporterne. Jeg var selv vitne til at hun styrte filmkameraet med den aller stødigste kirurghånd, og opptaket av kampen i sin helhet bærer også preg av den største konsentrasjon. Trengs det flere innlysende bevis? Vi var tindrende edru alle tre og jeg krever et nytt utspill og en uforbeholden unnskyldning.


Søster-Lene has signed your guestbook

RETTELSE OG UTFYLLENDE KOMMENTAR
I mitt forrige innlegg kom jeg til å forveksle søndagens kamp med en borte kamp. Hva dette kan skyldes er utenfor min viten. Selvsagt var det en hjemmekamp, selv om spillet i aller høyeste grad bar preg av den allmenn kjente bortefaktoren. Når det gjelder beskyldningene om fyllskap og ståhei på tribunen - som jeg tidligere har avvist på det sterkeste - vil jeg likevel tilføye: Det er vanskelig å stikke under en stol at en liten dråpe sterkt kunne ha smakt godt under en kamp preget av tiltaksløshet, dårlig forsvarsspill, unødvendig aggressivitet - alt mens målsjangsene til Fanalaget grelt glimret med sitt fravær. Ved neste kamp, det være seg hjemme eller borte, krever vi mer enn ett mål fra laget vårt. Og kanskje tar vi med oss lommelerken..


FTB has signed your guestbook

Det har nu kommet inn motstridende meldinger i den meget betente saken. Siste nytt fra Vaktmesterforeningen er at det hele skal ha skyldes et kjærlighetsdrama. En av vaktmester-assistentene ved Slåtthaug idrettshall, skal ha blitt meget betatt av en av Fanas mange supportere. Da han fikk rede på at den aktuelle personen var okkupert av et annet hankjønn, ble han meget oppbrakt."Jeg kunne ikke kontrollere mine egen følelser, og handlet på en ytterst klanderverdig måte", sier assistenten etter at han har skrevet en rapport bygget på forbannet løgn."Jeg håper det ikke gjentar seg, og håper at komiteen gir meg en ny sjanse."Men, skyter han til,"hun var usedvanlig vakker!" Hilsen FTB (Fana telegrambyrå)


Anonym Fana spiller has signed your guestbook

Jeg vil bare si at jeg vil uttrykke min støtte til både publikum og vaktmester-komiteen, etter disse uvirkelige beskyldningene om drukkenskap og usportslig oppførsel under Fanas siste hjemmekamp mot NHHI. Dere skal vite at dere har (selvfølgelig med ett unntak) spillergruppens fulle støtte. Dere er utsatt for en heksejakt alla Kjell Arve Husby. Det er tragisk at slikt skal skje. Jeg, på min side, vil stille spørsmålstegn ved kilden til alle disse ondsinnede ryktene, nemlig Mr. Liebfraumilch syv år på rad: Inge Strømmen. Slike historier han forteller, kan ikke være resultat av noe annet enn skikkalige hallusinasjoner (er det sånn det skrives?) Samtlige Fana spillere vet, at er det en som har problemer med å stå opp om morgenen og komme seg i den røde drakten, så er det ham. Jeg vil derfor hevde at det var Inge Strømmen himself, som var påvirket av alkohol-djevelen under søndagens skandalekamp. Jeg tar gjerne imot innspill på disse kraftige beskyldningene, men er selv trygg i troen på meg selv!


Inge Strømmen has signed your guestbook

Den anonyme Fanaspilleren må sies å være noget frimodig i sine virtuelle betraktninger. Undertegnede var svært edruelig under hele lørdagen og påfølgende natt. Videre skal det sies at kildene er meget vannfaste og at vaktmesterstanden er til å stole på.


Supporter till Fana has signed your guestbook

Som trogen Supporter till Fana Bandy och ständigt närvarade vid deras kamper så ställer jag mig frågande till ett kärleksdrama. Detta måste ha skett i stor hemlighet. Personligen är jag nyfiken på vilka som var inblandade i detta. Alkohol førekommer inte i suppoeternas uppvärmning infør en Fana bandy kamp.


Truls Dæhlie has signed your guestbook

DREPER DE IDRETTEN?
Kommentar v/T.Dæhlie.
Man har i de senere år sett en tydelig tendens. I håndball-VM i Tyskland, på Brann Stadion, på Weserstadion i Bremen, og nå sist i Bergensbandyens storstue, Slåtthaughallen. Til tider overstadig berusede publikummere som gjør alt for å fjerne oppmerksomheten fra idrettens positive aspekter.
Store idrettsmenn kjemper durabelige kamper preget av de første olympieres stolte idrettsånd, men får ikke den oppmerksomhet de fortjener. I stedet er det de negative utskuddene, kall dem gjerne idrettens ondartede svulster, som stjeler all oppmerksomhet og gjør at idrettsforeldre verden rundt er engstelig for å sende sine søte små på idrettsarrangementer.

Men hva kan man gjøre? De onde elementene, satans medhjelpere, er over alt. Hva kan løsningen være? Ikke vet jeg, men gode forslag mottas med takk...


Summetonen i BA. has signed your guestbook

En mann i førtiårene forteller med sint røst at han leste T.Dælhies kommentar ang. publikumsfyll på Fanas hjemmesider."Jeg er helt enig med Dæhlie! Det er horribelt hvordan noen elementer kan ødelegge for alle oss andre som bare elsker idretten! Man må ta ondet ved roten. Jeg sitter på opplysninger om at en skinhead ved navn Inga Strømme eller noe slikt har blitt observert på minst tre av de fire stedene den godeste Dæhlie nevner i sin kommentar. Er det bare jeg som ser sammenhengen???" freser den idrettselskende hissigproppen.


Inge Strømmen has signed your guestbook

Jeg kunne til min store forskrekkelse se at min opptreden på ulike idrettsarenaer verden rundt blir brukt meg imot. Ondsinnede tunger skal ha det til at jeg og andre som meg fungerer som kreftsvulster i idrettens verden. Ja, kanskje vi er det, men i denne aktuelle saken, har jeg alibi. For, hvordan skulle jeg kunne opptre som en beruset tilskuer når jeg selv var en aktør på banen. Her var det selvfølgelig rom for en vittighet, da det gjerne kan sies akkurat det om mitt spill. I så fall blir det som en metafor, og ikke som et hardt fakta som kan slå en i bakken.

De virkelige svulstene befinner seg hvor man ikke ser, men bare hører deres snøvlete rop. Måtte disse bli bekjempet. Hilsen Inge


A. Krystad, VIF-ape has signed your guestbook

Inge, gamle bardun. Ser du har gjort deg positivt bemerket igjen!! Gutta i klanen er stolte av deg. Du skal vite at du gjør en flott jobb som dobbeltagent for oss på Store Stå. 'Enga takker deg!! 

|til toppen|

 

Snaggets snack inför NB Matchen.

99-03-01 kl. 18.52

Mycket står på spel nu när bara två omgångar återstår av Super-Elit. Västerås och NB ligger på samma poäng med bara ett måls differens i målskillnaden. Det lag som vinner dagens match står med minst ett ben i kvartsfinal. Båda lagen har saken i sina egna händer. NB spelar dessutom för att få slippa möta lokalkonkurrenten Sjöstad i ett ev. slutspelskval. Räkna med en tuff match. Låt oss bara hoppas att dagens domare kan hålla huvudet kallt. Sist, borta mot Haninge var domarna riktigt usla, igen. Jag blir förtvivlad när vi får frislag efter frislag mot oss samtidigt som vi inte får några med oss. I andra perioden fick vi 8 blåsningar emot oss innan vi fick en enda med oss. Ändå gick vi från 2-0 till 2-2 under samma period. Starkt av våra spelare att komma igen så och att hålla huvudena kalla utan att protestera mot domsluten. Vår aggresiva spelstil verkar ibland få domarna att uppleva allt vigör som regelbrott. Så är det naturligtvis inte. Jag tror att innebandyn måste bli tuffare för att verkligen slå igenom som en stor publiksport. Får vi inte ta en ärlig kamp spelar vi snart för tomma läktare.

Så jag tänker inte säga till spelarna att hålla igen, trots vår utvisningsstatistik. Fakta är att våra motståndare bara haft fler utvisningsminuter än oss i 2 av de 12 spelade Super-Elit matcherna. Fakta är att Västerås fått sammanlagt 113 utvisningsminuter medan våra motståndare bara fått 51!!! I snitt har vi alltså haft 5 minuter och 9 sekunder mer utvisning än motståndarna, per match ! Tänk om vi fick 5 minuters extra powerplay per match... Så här kan det ju inte få fortsätta. Innebandyn måste välja väg. Skall vi låta spelarna ta kamp på planen eller skall innebandyn dö ut som arenaidrott?

Til sist et hint til Sola-spillerne.
Det finnes håp selv for dere!

 

 

Når innebandy forkludrer

Er det mulig å bruke for mye tid på innebandy? Et absurd spørsmål kanskje, men det fokuseres jo sterkt på dem som bruker for lite tid på idretten sin. De som skulker treninger, drikker seg fulle og forsover seg til kampene, de som setter sine lagkamerater og fellesskapet i knipe. Jeg lufter problemstillingen fordi treneren til en av Fanas motstandere fremhevet hvor mye tid han brukte på innebandy for å forklare hvorfor han brøt det vi i Fana Bandy betrakter som en stilltiende avtale, en uskreven regel, en norm og rettesnor: "Du skal ikke være en kuk. Selv ikke mot dine lokale motstandere i innebandy."

Javisst er det deilig å hate, å mislike, å dyrke antipatier. Det ligger mye god gutsing i den rendyrkete negative følelse. Fana Bandy ble tuftet på det grunnlaget. Tok sine første seire i raseri. Gikk over grensen, utførte de merksnodigste dumheter og fikk sine pass påskrevet. Men først og fremst, i all vår idiotskap og åndssvake oppførsel prøvde vi å være åpent amøbe: vi var dem vi var. Vi skjulte ingenting. Vi slang med både leppene og køllene, men det var i det minste synlig og audibelt for våre motstandere.

Det er lett å heve seg over sine fiender. Fana Bandy er igrunnen tuftet på den tesen også. Vi hoverer og er så uangripelige i våre ironi at det provoserer. Greit nok. Men vi har alltid tatt en tap for et tap. Vi har aldri løftet på hverken telefon eller dyner for å informere forbundet om anliggender som ikke vedkommer det sportslige og det endelige kamputfall. Vi har vært forbannet, irritert, i harnisk og ubehagelige, men vi har latt det være med det.

Hadde vår motstanders trener gjort seg den umake å henvende seg til oss for å få svar på det som tydeligvis frarøvet ham nattesøvnen, ja, da ville han fått svar. Og vi har snakket sammen før. Vi har hatt sunn rivalisering, uten å gå duknakket bak ryggen på hverandre. Vi kunne fortalt ham at den ene av de to svenske spillerne han ville gå nærmere etter i sømmene aldri har spilt innebandy i Sverige. Vi kunne videre utbrodert hvordan den andre ikke har rørt en kølle siden han vispet rundt i lavere divisjoner i nabolandet for 4 år siden!

Kanskje glemte han det? Kanskje ble tapet mot et antatt dårligere lag så tungt å bære at han ikke hadde rom for andre tanker? Kanskje snek ideen om en hemmelighetsfull samtale med forbundet seg inn i svartsinnet om morgenen mens han raskt kunne konstatere at tapet fremdeles gav ham luft i magen? Ikke vet vi.

Men vi vi vet noe annet. Vi kjenner en annen telefonsamtale. Vi kan referere propaganden han prøvde å fore den omtalte svensken Klas Lindgren med. Propaganda som skulle lure en Fana-spiller over til våre lokale motstandere. Midt i sesongen! Da enhver spiller var fredet. Da jaktlisensen lå månedsvis frem i tid. Har treneren som bruker for mye tid på innebandy glemt dette? Tydeligvis! Skulle fana Bandy gjort noe med episoden? Kanskje. Vi burde nok ha konfrontert ham med noen av påstandene om Fana som han utbasunerte overfor herr Lindgren, den etterhvert så etablerte Fana-gutten. Men merkelig falt det oss ikke inn å leke Stasi-agent eller regelrytter. Så idiotisk åpen er vi. Så patetisk innsnevret og trangsynt har tiden som forsvant gjort vår ikke-innebandyspillende motstanderlags trener. Så får man unnskylde seg så godt eller dårlig man kan; dette gidder vi dessverre ikke å heve oss over. Du blir aldri tilgitt!

 

|til toppen|