Judas' egen side
- innspill fra overløperhelvetet

Torkel spør seg selv og svarer

Etter Fanas kamp mot HiBi, ble det av en bitter sjel trukket fram en regle om ex-Fana-spiller Torkel Hofslett Thowsen. I følge taper-mannen på taper-laget var det i år vanskeligere å spille mot Fana uten spiss-juvelen fra Storetveit da HiBis taktikk før hadde gått ut på å tirre nettopp den lille mannen for å bringe ham ut av fatning (høyre fatning, han er venstrehendt). Det skulle da være den enkleste sak i verden å nedsable Fana da Herr Hofslett Thowsen således ville være i mental ubalanse. Konfrontert med en en slik uhørt påstand, rister unge Torkel på sitt nyfarvede sothår og uttaler:"Jeg kan ikke erindre at HiBi på noe som helst tidspunkt har vært i nærheten av å ta poeng mot Fana. Til det har de vært så altfor skrinne. Hvordan min mentale helse skulle kunne ødelegge for mitt eget lag stiller jeg meg tvilende til. Man tar da en kamp om gangen, og tar jeg ikke så fryktelig feil stod jeg for 12 av poengene da Fana ydmyket Lavskolen 26-5 for så altfor kort tid siden. Med andre ord ingenting å hisse seg opp for. Nei, folk burde gå oftere til frisøren. De ville stått seg på det." Hans budskap er herved overrakt og overbragt. Vi minner i samme slengen om at Torkel har til gode å ta poeng i sin nye klubb...

Innebandy-Bergen holder pusten. Nervekrigen er allerede i gang. Kommende torsdag møter BSI Fana Bandy til cupkamp i Fantofthallen. Fana har allerede et forsprang på fem mål, da de sliter i en tilværelse i divisjonen under BSI.

Drittslengingen er allerede nådd enorme høyder. Glemt er det at Stian H. Thowsen, Nils Flåm, Christian Pilon Petersen og Torkel H. Thowsen så sent som i fjor gjorde sitt ytterste for å redde Fana fra nedrykk. En kommentar fra Fanas spydving Frode Færøy beviser vel akkurat det: "Ingen må bli forundret om Torkel må gå av banen med skade i løpet av denne kampen". Torkel er allerede hatet i klubben han i en årrekke var toppscorer. Bedre er det ikke med hans bror, Stian Hofslett Thowsen. Som Kjetil "Kjægla" Møklebost sier det: "Stian har forlengst passert middagshøyden. Etter at han ble tvillingpappa er det helt klart at motivasjonen er borte vekk. Det skal Fana benytte seg av." Sven Heidar Larsen supplerer: "Stian kalles i dag bare for "shaky hands" i Fana- miljøet.

Den eneste eks. Fana spilleren på BSI som fremdeles er fryktet av de røde, er den halvt franske backen Christian Pilon Petersen. Den franske landslagtreneren har uttalt seg som følger i den franske avisen Le Monde: "Cri-cri est tres bien. Il a tombè au jour d`hui dans le practice, mais il est bien connu pour son vitesse...." Store ord fra en stor mann. Inge Strømmen frykter også sin gamle kamerat, og sier: "Ahhhh...oui, Christian est chapeau, hein?"

Nils H. Flåm, som i fjor hadde en lengre opphold i Italia er derimot ikke særlig fryktet blant sine gamle lagkamerater. Som Kolbjørn Akervold sier: "Nils er blitt feit og stygg i Italia. Enkelt og greit. I tillegg mangler han en god del basiskunnskaper." Nils er heller ikke særlig godt likt blant egne lagkamerater. En av dem, som helst vil være anonym, sier: "Nils e` ikkje fine, han e` ikkje goe, han e` bare stygge....". Nå skal vel ingen påstå at Nils liker sine nye lagkamerater særlig godt, han heller.

Uansett er det like før det hele braker løs. Følg med på videre oppdatering, både her og på Fanas hjemmeside. Mitt tips er enkelt og greit: 8-6 til BSI. Og som jeg Langemanden har lovet: 3 mål av Torkello Torkelovitsj. Hvis jeg da i det hele tatt får spille. Eg e jo heller ikkje særleg fine......

THT.

Hovmod står for fall (arroganse likeså...)

I den grad innebandyen i Bergen er i stand til å skape oppstuss og styr, må man vel kunne si at cup-bataljen mellom BSI og Fana inneholdt visse elementer som gjorde at enkelte hevet lett på sine bustete øyenbryn når kampen ble nevnt.

Fana Bandys Judasproblematikk er viden kjent, men som i Jesu tilfelle ligger det komplekse emosjonelle sentimenter i bunn hos både Fanas nåværende spillerstall og hos de tre overløperne Torkel, Nils og Stian. Således ble det et sødme fylt møte mellom de to leire, og hadde Inge Strømmen vært tilstede hadde nok gjensynsgleden munnet ut i en glad og tankevekkende Ten Sing-sang.

Det ble ganske tidlige klart at BSI skulle slite med de samme tingene som i åresvis har hindret dem i å utvikle seg sportslig og menneskelig sett: en ubegrunnet arronganse overfor antatt dårligere lag og manglende evne til å heve seg når det butter i mor. For Gud og Inge skal vite at det buttet i mot i cup-slaget mot Fana-strilene.

Besatt av tanken på videre avansement, gav Fanas-spillere det jernet de hadde. Laget som har satt kaosteorien i system og relativitetsteorien ut av spill, forvirret middelmådige studenter med stadige temposkifter og uventede enkeltmannsprestasjoner. Der BSI knotet og kavet med detaljer som de ikke viste evne til å løse med teknikk, gjorde Fantastene det motsatt : tut & kjør-prinsippet ble gjennomført til fingerspissene. Gang på gang slentret 2. divisjonslaget gjennom et forsvar som syntes å ha pyntet seg til fest bare for å oppdage hvor ubehagelig og strevsomt det er å bevege seg i fotsid paljettkjole og sko med stilletthæl.

3 ganger nettet Fana mens motstanderne fikk nettkjenning 7 ganger, dermed var det Fana som gikk videre med sammenlagtsifrene 8-7. Uansett hvor sterk tilknytning undertegnede føler til sin gamle klubb, er det et tretthetstegn for innebandyen i Bergen at slikt skal være mulig. En tilfeldig sammenrasket gjeng med sympatiske men utrente mennesker skulle ikke være i stand til å hamle opp med en klubb som fråtser i treningstider og skjematiske strategiplaner.

En seier for rølpen og kameratskapet. Et tankekors for det flyktige studentmiljøet.