Referat 1999-2000

 

 

Påsketurnering: Nye Fana med gamle skjeletter


Det var gjensynsgleden og munterheten som utgjorde den positive beholdningen da 'nye' Fana åpenbarte seg under Nornens amatørturnering 14.-15. april. Under arrangementsmessig primitive forhold, skulle knokkel-laget med det kondisjonerte navnet ut mot kjente og mindre kjære motstandere som BSI og Nornen. Nye bekjentskap skulle stiftes med "Fana-wannabe's" Hero og dandylaget Bærums Verk.


Fana-Nornen 1-2

Langfredag på forskudd uten dekning på kontoen. Spillemessig en liten opptur. Hønene så endelig ut til å legge egg igjen etter at reven har gjort dem urolige i skjulet. Kaklende bruste de med fjærene og lot Nornens oldisungdommer slite med dårlig selvbilde og kroppslukt i lang, lang tid. Typisk nok falt natten på en smule tidligere enn forventet, og i ly av tussmørket kunne lumske motspillere putte to i noten med halen mellom beina. En kjerne av glade Fanalevninger kunne likevel konstatere at det til tider var både håp og fisk i det hengende snøret de tidligere på dagen hadde satt ut i Nordåsens brakkvann.

Kampen bar preg av at spillerne fra Hordalandsserien ikke helt maktet temposkiftet. I tillegg var ikke Judas-profilene i stand til å sparke hverken sine medspillere eller seg selv i bakenden. Dermed ble det som det ofte blir mot Nornen; ettmålstap og tenners gnissel. Vi kommer sterkere attende. Vi gjør det. Og hvem skal da Nornen ta poeng mot?!

| Til toppen |


Fana-BSI 1-7

Ingen glad søndagstur med blåbær på hver busk. Faktisk ingen tur i det hele tatt. Avkledde Fana-spillere lå nakne og spiste drueklaser mens trauste leiesoldatstudenter fikk boltre seg fritt på plenen, kun avbrutt av herr Strømmens monotone, negative helvetesmantra hver gang han måtte svelge en druestein og se en ny ball i snurpenoten bak seg og sletne Stian.

En rusten og sliten sisteskanse fikk det til å balle på seg, mens Torkel og Nils var rammet av virre-virre-vapp syndromet. Akutt trangsyn gjorde dem ute av stand til å produsere sjanser, og når Aqua-Frank i tillegg var mest opptatt av seg selv som Barbie-girl, måtte det gå fjærkreveien. Frode Ådland glemte at han ikke var i hordalandsserien lengre, og foretok manøvrer som kvalifiserte til krigsrett i de verste tenkelige situasjoner.

Og snipp-snatt snute så var 2x15 minutter ute. Flaut var det. Ikke fordi BSI var så gode (det er de aldri!), men fordi Fana var så ekstremt Rema 1000-dårlige. Skal man ha god middag, må man handle i ferskvaredisken. Så enkelt er det.

 

Fana-Bærums Verk 2-2

Oscar Wilde uten intelligensen. Dermed ble det bare femi-platt. Fana Bandy har lenge ført sitt korstog for en innebandy fri for pannebånd. Vi har slitt med å få gjennomslag i Rogaland. Nå ble vi konfrontert med en person fra Østlandsområdet som matchet pannebånd og sko, og som i tillegg hadde et nytt bånd for hver kamp. Leve dekadansen! Tunge Bærumsspillere var merkelig nok mest opptatt av det åpenbare faktum at innebandy har blitt spilt lengst på Østlandet. Mulig det, men desto mer tragisk er det at Verkelaget ikke var bedre. For dette var kampen Fana viste at det kan bli bra fremover. I tid. Vi ber på våre knær om en treningstid eller to, og ser konturene av et lag som faktisk kan spille sammen. Denne kampen ledet vi to ganger, og produserte sjanser på løpende bånd. BV-spillerne var akkurat så sløye som man skal være i en kampsituasjon, og gav både oss og seg selv kamp til døren i Bøneshallen. En fartsfylt kamp i den grad Fana dette ikke blir en selvmotsigelse når Fana er med.

 

Fana-Hero 9-2

En glup BSI-spiller uttrykte en gang at man skulle passe seg vel for å være hovmodig og brautende når man hadde laget mål på motstanderen. Spesielt dersom man etterhvert hadde laget mange av disse målene. Det ville virke provoserende på motspillerne, sa mannen, og henviste til fair-play. Merkverdig, er den offisielle Fana-reaksjonen på et slikt utsagn. Hva kan være mer provoserende enn at motstanderne IKKE jubler når det scorer?! Nei, mot Hero forbeholdt vi oss vår rett til å juble 9 ganger for 9 velfortjente mål som kom som et resultat av 9 gode angrep. Vi tror neppe Protagonistlaget gren på nesen av den grunn. Til det var de for dårlige. Kampen bar preg av at motstanderlaget visper sine køller i en lavere divisjon, men vi føler oss ikke hevet over noen, og koser oss med Twist-poser og det faktum at Fanaspillet til tider gikk på blankpolerte skinner. Det skulle bare mangel, vil noen si. Nettopp derfor, herr Fair Play, nettopp derfor!

I Bøneshallen, på banen, for Fana: Skranglende Judas-Stian

| Til toppen |

 

Cup, finale: Fana - NHHI

"Fanden til innebandyliv!"

Frank Storlid(30) sukker. Fana-stjernen skjønner hvor det bærer hen og erkjenner at han har operert inn silikon i puppene, men Frank presiserer at inngrepet ikke er gjort for å fremme hverken karrieren eller draget på damene. - Jeg er redd for å bli mistolket, sier Frank etter det bitre tapet mot NHHI.

Depresjoner
Det er nok en sort dag for Fanas strateg. Det er mandag. Det betyr depresjoner og skam etter å ha blitt rundjult dagen forut. Bak hybeldøren slipper han vanligvis å være noe annet enn privatpersonen Frank. Innebandy-Frank, derimot, vil alle ha en bit av. - Jeg har ikke forandret meg så mye. Det er nok heller folkene rundt meg som har forandret seg i takt med suksessen. Det er mange overfladiske og falske mennesker i denne businessen. Det gjør deg mistenksom, medgir Frank. Hybelen er hans siste skanse når livet på veien blir for tøft eller påtrengende. Det er ikke mer enn snaut fem år siden Fana og Frank dukket opp i norske medier. For utenforstående virker livet hans nesten som en såpeopera, hvor hvert enkelt avisoppslag blir som en føljetong om suksess, ydmykelse, glamour og ulike kjærester. - Det har vært en hard skole. Jeg er blitt voksen i full offentlighet, medgir Frank, som på grunn av sin status som innebandystjerne ofte havner i medienes søkelys.


Privatsak
Frank vet utmerket godt - realistisk og smart som han er - at silikonpuppene hans er nødt til å bli omtalt. Årsakene kan godt være private, men alle vil uansett legge merke til det. - Hva jeg gjør eller ikke gjør med kroppen min er likevel en privatsak, sier han. Frank er åpen og utadvendt av natur, men han legger ikke skjul på at han misliker å snakke om silikoninngrepet. Ikke fordi han skammer seg. - Det er så lett å bli mistolket. Mye av det jeg gjør på innebandybanen eller sier i garderoben blir forvrengt, bemerker han, klok av skade. Frank vil ikke bli oppfattet som kynisk. Det handler ifølge han ikke om å manipulere medier og publikum, men om personlig velvære. Samtidig fokuserer sporten sterkere på sex og kropp enn noensinne. Kampen om medienes og ikke minst publikums oppmerksomhet er knallhard. - Du tar grundig feil hvis du antyder at noen har presset meg eller foreslått at jeg bør gjøre noe med brystene mine, understreker Frank. - Jeg har fortsatt sterk selvtillit. Ingen trenger fortelle meg hvordan jeg skal se ut eller hva jeg skal gjøre under kamp. Dette er en personlig avgjørelse, fastslår han bestemt.


Jentegutt
Stjernespilleren har tidligere snakket om at han alltid har følt seg som en jentegutt. Som tenåring slet han også med spiseforstyrrelser og bulimi. - Jeg har alltid vært mager og flatbrystet, kort sagt veldig guttete. Jeg ønsker bare å bli mer kvinnelig. Faktum er at jeg hadde skaffet meg silikonpupper for lenge siden hvis jeg ikke hadde vært i innebandymiljøet, som er sterkt mannsdominert og kraftig maskulint, understreker Frank. En dag tidligere, rett etter at Fana hadde ankommet Bøneshallen, slo det meg at Frank virket tynnere og litt sliten.- Alle sier jeg virker tynnere. Jeg hater det, repliserer Frank uventetheftig. Jeg hater også å tape. - Jeg forsøker å slappe av, men det er ikke lett. Dette livet suger kreftene ut av deg. Jeg er faktisk ganske sårbar, medgir han.. Frank blir lett døgnvill og sliter med søvnen når han er på reise til Florø eller til Stavanger. Ofte jogger han midt på natten for å bli trøtt nok til å kunne sove. - Jeg er livredd for medikamenter. Å bruke piller for å fungere er helt uaktuelt, presiserer Frank. Ingen, selv ikke innebandystjerner, kan være på topp 24 timer i døgnet. Likevel er det et faktum at Frank må være hyggelig og imøtekommende overfor pressen, publikum og lokale innebandykonkurrenter, uansett hvor uopplagt han føler seg innimellom. Det er hardt å prestere på høyt nivå i kamp etter kamp. Det fikk jeg merke i kampen mot Handelshøyskolen. Nonås var god, veldig god.

Profesjonell
- Vi er profesjonelle og gjør jobben vår. Vi vet hva det hele går ut på. Iblant blir jeg likevel drittlei av å snakke om meg selv. Noen ganger burde jeg også holde kjeft, men jeg er impulsiv og da holder jeg ikke følelsene tilbake. - Dette er en farlig bransje, mener Frank. Det er lett å få ideer om at du er noe spesielt. Egoet ditt blir fort ganske stort. Noen ganger griper jeg meg selv i å skrike opp og bråke for selv de minste bagateller, men jeg har skjerpet meg kraftig, mener Frank. «Nothing that actually occurs is of the smallest importance. Dullness is the coming of age of seriousness.» Frank siterer Oscar Wilde etter det bitre finaletapet. Vi ble smadret, knust, men jeg holder humøret oppe.

For Fana: lyttende og empatiske Inge

| Til toppen |

 

Cup, semifinale: Fana - BSI II 2-1

Så var det klart for nok et hardt oppgjør mot BSI. Seieren over førstelaget satt friskt i minnet, og selv om det var en seier med bismak i og med at vi vant ved hjelp av handicap, så ga den en god følelse.

Denne gangen undret vi oss om bitre BSI-ere nok en gang ville stille opp for andrelaget. Men de hadde heldigvis såpass sportsånd at de ikke gjorde det. Så det var virkelig andrelaget vi møtte.


Kennet ofret seg for laget og satte seg selv i mål, hvor han for andre gang gjorde en god kamp. Er han en trussel mot Stians comeback ? Kampen en spennende affære for spillerne. Fana-guttene tok ledelsen i første periode da undertegnede scoret. Ikke spør meg hvordan det gikk til, ballen havnet i hvert fall i mål. Første periode endte 1-0 til Fana. Og om det hadde vært noe publikum på Bønes, så hadde de sovnet for lengst. Det ble produsert lite sjanser på begge sider, og de få pinglete skudd som kom tok keeperne seg av.


I andre periode slapp Kennet inn det eneste baklengsmålet for Fana i denne kampen. Det sto 1-1, og engasjementet begynte å stige på banen. Fortsatt var det lite glimmer av feite sjanser. Så stod Heidar nok en gang fram og reddet oss. I tredje periode fikk han lirket inn et av sine sedvanlige pirkemål; matchvinner Larsen var synlig beveget etter kampen. Om BSI kan man si at de hadde mer guts enn vanlig, det var bare ikke nok. Fana var preget av en tung, tung kamp fra dagen før mot et forsterket NHH2 lag. Nå venter vi spent på finalen!


For Fana: Frank

 

 

Nornen - Fana 5-6

Ja, det ble en ny triumf over Nornen 2 i helgen. Vi stilte denne gang med keeper og fem utespillere så det ble nok spilletid på alle mann. Kampen begynte dårlig, vi lå under både 2-0 og 3-2, men vi kom fryktelig tilbake.

På stillingen 3-2 til Nornen eide vi ballen. Høyt press og hissig backarbeid stresset Nornen-bermen. Men det var det å få ballen i mål da... Selv var jeg for anledningen vaksinert mot akkurat det, men heldigvis tok Heidar! og Harald ansvar. På stillingen 4-3 til oss var vi dumme nok til å trekke oss litt tilbake, og det fungerte ikke. 4-4...


Da var det vi tok timeout hvor vi bestemte oss for å presse høyt uansett om vi ledet eller ikke. I løpet av et par minutter hadde vi
6-4. En skulle nesten tro vi hadde noen innøvde trekk i bakhånd, men det er vanskelig å øve inn noe når sist trening var i November, og sist kamp i Desember. Det ble unødvendig hektisk når Nornen scoret til 6-5 like før slutt, men vi red stormen av...


Om Nornen kan man si at de stilte med atskillig bedre lag og mer kampvilje enn sist vi møtte dem. Det var bare ikke nok.
Dagens Fana-helter : Keeper Frode, Heidar, Mikael, Bjarte, Harald og Frank.

For Fana: Frank

 

 

Fana-Nornen II 7-2

Bergens innebandyfremtid fikk seg et alvorlig skudd for baugen og inngrodde bandyforstillinger ble rykket opp med roten etter at Fana Bandy hadde tørnet sammen med unge, lovende Nornen II. Klubben hvor den karismatiske Kalleklev regjerer med jernhånd og kadaverdisiplin, hadde lagt livsviktige objekter igjen i garderoben denne ettermiddagen. Skuelystne var sjokkartede vitner til et merkverdig innslag i menneskehetens historie; et helt lag kom inn på banen uten testikler og hodeskaller. Tross formaninger fra vaktmesterapparatet om at protest ville bli innlevert til Amnesty International, valgte dommerparet å sette igang kampen.

Det hele var en svært uvant og traumatisk situasjon for det erfarne Fana-laget, men for å kompensere valgte de medfølende provins-spillerne å stille uten keeper. Kampen ble således gjennomført med 6 utespillere og tomt bur. Gesten og håndsrekningen førte dessverre ingensteds hen, Nornen II ble et lett bytte. Uten hode og testikler ble veien mot Fana-målet ubegripelig lang og kronglete og kort tid etter kampstart lå de fleste hodeløse spillerne spredt rundt på banen, gråtende og med begge hender i skrittet, på leit etter sin egen identitet og livskvalitet.

Vi håper herr Kallekleiv nå tar til vettet og utstyrer spillerne med de nødvendige legemsdeler ved neste korsvei. Muligens vil det være en idé å flytte hele førstelaget ned i Hordalandsserien? At den gjengen spiller hodeløst i Vestlandsserien, betyr ikke nødvendigvis at de mangler baller nok til å ta poeng i 2. divisjon?! Vi venter i spenning og avmakt.

For Fana: Stian Hofslett Thowsen

 

| Til toppen |

 

Fana-HiBi 8-1

I år har Fana Bandy en tindrende klar målsetning, nemlig å gå ubeseiret gjennom serien, og dermed sikre seg opprykk til det "gode" selskap laget før har frekventert. I kondensen fra årets fine årgang og dens ambisjoner, finnes også noen få usikkerhetsmomenter. Et av disse var hvordan H¿gskolen i Bergen sitt lag skulle være i stand til å stikke kjepper i Fanas relative raskt roterende hjul.

Denne lille byrden kan nå sies å være, dessverre for HiB, som blåst fra Fanas stolte, spede skuldre. For det ble aldri spennende i denne innebandykampen. Til det ble Fanaspillernes rutine og individuelle ferdigheter for meget for HiBi's spirende køllevispere. Vel skal det sies at HiB førte ballen i store deler av spilletiden, men det etterhvert så drevne laget fra Bergens beste kant kunne uten store anstrengelser stanse det som kunne se ut til å være farlig for et utrent øye.

For i denne kampen gikk alt perfekt for Fana. To innbyttere på benkplass utfylte løperrekken, mens lagets to backer stod løpet ut uten bytter av det frivillige slaget. Den ene backen, unge lovende Olsvik, hadde om man skal si det en særs heldig dag i Bøneshallen. Ikke bare defensivt, men også offensivt bidro unggutten med kraftbølger som nesten feide HiBi's keeper over vantet. Deriblant nevnes et forrykende slagskudd fra backplass som ingen så før ballen stod plantet trygt i vinkelen i det korrekt anviste målet.

Ellers gjorde løperne som vanlig en solid jobb, ja, faktisk bedre enn hva som vanlig er. Takk til Bjarte Undikk Osa for den utrolige pågangsviljen og killerinstinktet foran mål, Vispen Frode for sine enorme dragninger, intim-massør og imigrant Mikael for sine seige lår, Mr Innebandy Kenneth som igjen var best når han var god, Frank, Man of the Match, undertegnede Inge for å klare å pådra seg en utvisning av disse søte og flinke dommerjentene, og sist, men på langt nær minst, vår nye keeper Langemann som tok det lille som kom med flott stil.

Så vil jeg også takke Herr Kallekleiv for en fin jobb i sekreteriatet, og vaktmesteren for sin fine innsats med oppdatering fra semifinalen mellom Molde og Brann.

I Bøneshallen på banen for Fana-WWW: Inge Gunnar Rødseth Strømmen
Korrektur: Stian H. Thowsen

 

| Til toppen |