Bergens Studentenes Idrettslag, for øvrig en oksimerone, er skjemmet av en uhorvelig stor andel mennesker uten skarre "R". Hvert semester høster laget inn nye håpefulle studenter, og disse blir så gjødslet med innspill som totalt ødelegger deres egen dømmeevne. Førstelaget fikk sin første sesong i Vestlandsserien i 97/98-sesongen, mens andrelaget med alle sine rekker, fortsatt sliter hardt både med lagånd og gutsing i den lokale serien. Vi irriterer oss en smule over deres arroganse og bla-bla-besserwisser-mentalitet, men kommer lett til hektene igjen når vi innser at de fleste av dem lever begredelige liv.

Sesongen 96-97

Fana - BSI 3-7	Fana - BSI2 4-1
Fana - BSI 2-7	Fana - BSI2 3-2
Fana - BSI 4-10	Fana - BSI2 7-1

Førstelaget først: de tok oss. Hver gang. Det bidrog ikke til at vi likte dem bedre. Vi har bestandig slitt mot dette laget, men trøster oss med at vi er bedre og mer sympatiske mennesker enn dem. Kampene er det lite å si om. Tap er tap. Stygg er stygg.

Andrelaget derimot. Det er en helt annen og muntrere sak. Kampene mot studentenes overskuddslager var alltid fornøyelige. Her var man garantert motstand fra minst 4 rekker energiske noksagter. Av ymse årsaker, prøvde de alltid å mobilisere litt ekstra foran Fana-kampene. Det nyttet selvsagt aldri. Den totale ydmykelsen kom i sesongens siste kamp. Kjepphøye proklamerte de ikke-laudable at Fana skulle slås på en enkel og grei måte. De var simpelthen bedre spillere. Greit nok det. Men maken til balldyttende lag har aldri før sett solen gå opp og ned. Dette er gutta som gjør "image is everything" til en livsstil. Selv velger vi å gjøre det enkelt. Det var derfor vi banket inn 7 baller i noten. Men BSI 2 skulle selvsagt vunnet. De spiller jo så fint...

Sesongen 97-98

Fana - BSI 2	15 - 0
Fana - BSI 2	9 - 2
Fana - BSI 2	1 - 3

Stakkars BSI 2. Ingen lag har flere spillere, få lag får så lite ut av sitt potensiale. Studentene stiller med 20-30 mann i hver kamp, noen av dem riktig gode og tekniske, men akk så ekstremt selvsentrerte.

 

15-0 og 9-2 er utklassingssifre som burde frembringe en irriterende bjelleklang på innsiden av skallen til de mest egoistiske. Spill ballen. Helst fremover på banen. Skyt. Der ligger premissene for å vinne innebandy-kamper. Det er tøft med fine pass og fete finter, men det blir sørgelig lite poeng av det. Innsats og lagånd (fremmedord?) har vippet dette laget av pinnen hver eneste gang. Vant dere 3-1 i siste kampen, sa dere? Hmm. Artig.Da blir det vel førstelagsspill på dere fra neste sesong da?