Kampreferat Vestlandsserien 98-99

1. Fana - Sola 26.09.98 2. Fana - Randaberg 27.09.98 3. Fana - NHHI 04.10.98 4. BSI - Fana 24.10.98 5. Nornen - Fana 31.10.98 6. Fana - Klepp 07.11.98 7. Fana - Lura 08.11.98 8. BSI - Fana 22.11.98 9. Lura - Fana 12.12.98 10. Sunde - Fana 13.12.98 11. Fana - Nornen 31.01.99 12. NHHI - Fana 06.02.99 13. Grannes - Fana 28.02.99 14. Fana - Grannes 13.03.99 15. Fana - Sunde 14.03.99

|til toppen|

Knukket av innstillingen: Fana - Randaberg 3 - 7 Sløsende slapphet! Bøneshallen søndag 27.9.98, 25 tilskuere. Allerede under oppvarmingen ante man ugler i mosen.... Et Fana-lag noe påvirket av lørdagens Vestlandsserie-debut entret hallen for oppvarming. Selv om alle lot som ingenting, var det ingen tvil om at vi fortsatt kjente gårsdagens kamp i beina såvel som i hodet. Den avsindige tenningen som Sola til tider hadde fått merke, gjorde seg ikke tellende i samme grad. Selv om vår kaptein og keeper Stian, for øvrig den eneste på laget med erfaring fra bandy på dette skyhøye nivået, skreik og bante det han kunne i garderoben før kampstart, skulle den daffe oppvarmingen straffe seg. Allerede etter 1:24 av første periode sovnet Fana-backene, og Randabergs angripere hadde allerede fått både ett og to forsøk, før det som måtte skje skjedde. 0-1 var en realitet, og kapteinens språkbruk gjennomgikk ikke noen store forbedringer av den grunn. Perioden skred frem uten det store spillet, med sjanser til begge lag, men etterhvert viste Randabergs raske kontringsspill seg mer effektivt, og ved periodeslutt var stillingen 0-2. Andre periode begynte ikke bedre, og ganske raskt sto det 4-0 i bortelagets favør. Der Fana holdt ballen i laget for lenge før angrepene kom, viste Randaberg seg hurtige og effektive. Mang en gang ble Fanas selvmords-tversoverpasninger og show off-finteshow avslørt, og bortelagets angripere kunne storme mot vår stakkars keeper i overtall. Men, etter 16.37 av perioden fungerte endelig Fanas noe uortodokse "prøv lykken i angrep"-taktikk. Christian gikk, gikk, gikk og gikk med ballen, før han bestemte seg for å gjøre det han kan best; dra ballen opp i vinkelen. 1-4!! Nå kommer vi! Det fine var at Randaberg bare hadde to innbyttere. Dette, mente vi, i tillegg til at de tydeligvis hadde hatt en lang natt på de av Bergens utesteder som hovedsakelig baserer sitt inntektsgrunnlag på distrikts- og jordbrukssubsidier, gjorde at vi i 3. periode skulle kjøre over dem i ett knallhardt tempo som de umulig kunne følge... Etter få minutter av perioden sto det 1-5. Fana fikk etterhvert etablert litt spill, og etter 15:26 av perioden gjorde Frode Å. det han har tenkt på i mang en våt drøm: Han kom endelig til skudd, og selv om keeperen nok var borti ballen en 7-8 ganger før den snek seg over linjen, skal ingen ta fra Frode noe av æren. Stillingen var 2-5, og Fana hadde nok en gang kontakt (?). Vi spilte og spilte, Randaberg scoret og scoret. Det var plutselig 2-7, før Fanas gullrekke bestemte seg for å gi publikum valuta for inngangspengene og Randaberg en liten leksjon i innebandyens virkelige skjønnhet. Etter Frode Å., Christian og Torkels klikk-klakk-spill må innebandyens lærebøker revideres, og Randabergs forsvarsrekke revurdere sin eksistens. Dette er grunnen til at publikum strømmer til innebandyhallene i Bergensområdet!! Selv om Stians stålblikk gjorde at Randaberg kun scoret på ett av tre straffer i løpet av kampen, endte det hele med det skuffende resultatet 3-7, noe som gjør at etter den eneste tabellen vi leder etter debuthelgen i Vestlandsserien, er den som omhandler utvisninger. Perioderesultat: 0-2, 1-2, 2-3 Utvisninger: Fana 6x2, Randaberg 2x2 BFO

|til toppen|

Nok en nedtur: NHHI-Fana 1-6 Fana saknar tävlingsglöd! Slåtthaughallen, 04.10.98, 14 tilskuere. Söndagen den 4. oktober mötte Fana Handelshögskolan för första gången denna säsong. Kamp-andan infanns sig inte riktigt i Fanas lag denna söndag. Resultatet blev 1-6 till NHHI. Där de tre sista målen kom i tredje periodens sista fem minuter. Detta resultat var något chockerande med tanke på de nya träningsteknikerna som Fana nu börjat använda sig av. Vi hoppas att få se bättre resultat vid nästa kamp och vad resultat med ny träning kan ge. Första periden började lugnt från Fanas sida. Handeshögskolan däremot låg i offensiven nästan hela tiden. Fana fick här chansen att visa att det har en defensiv spelteknik som kan fungera med reservationer. Första periodens måste man säga blev keepers Stian H. Thowsens period. Han fick här visa några riktigt snygga räddningar som förmodligen gav backarna ett gott självförtroende till period två och tre. Första periodens resultat blev 1-1. Scorade för Fana gjorde Frode Färöy med assist från Torkel Thowsen, detta var Frode Färöy första mål för Fana denna säsong. Inför andra periden höjdes förväntningarna på Fana, nu när de fått en chans att känna på spelet från NHHI, men det sker någonting i spelet som gör att NHHI spelar i offensiven nästan hela tiden med undantag för två målchanser från Fana, en av Kenneth Tertnäs sida och en av Torkel Thowsen. Det defensiva spelet från Fana under andra periden visar sig med resultatet att det blir bara ett mål i denna period för NHHI. I sista perioden försöker Fana sig på offentsivt spel men man märker ganska fort att spelarma är, rent ut sagt, för trötta till det. De orkar här inte hålla kvar bollen utan tappar den allt förmånga gånger vilket resulterar i 4 mål till NHHI. Under denna period kan man inte prata om ett defentsivt spel hos Fana, detta kan kanske bero på de skader som backarna påtog sig under kampen eller att laget inte gjorde tillräkligt många byten. Resultatet denna period blev 0-4. Vi ska inte ge upp hoppet än, resultatet hadde lika gärna kunnat blivit omvänt. Vad Fana nu behöver är mer struktur och en god hård träning. Detta är laget absolut villiga att satsa och jag tror att nästa kamp mot BSI den 24. oktober kl 13:30 i Fantofthallen kommer att bli spännande. Vad som kan vara ett problem för Fana är att de får för många utvisningar, 6x2 min är alldeles för mycket, NHHI fick 1x2 min. Åskådarantallet var lågt denna kamp, endast 4st, detta kan bero på det vackra vädret. Supporter sidan önskar Fana god bättring och VI VINNER NÄSTA KAMP! Perioderesultat: 1-1, 0-1, 0-4 Utvisninger: NHHI 1x2, Fana 6x2 LT

|til toppen|

Nesten vipper ingen av hesten: BSI - Fana 8 - 1   Fanaspillerne for sofistikerte ! Fantofthallen, 24.10.98, 23 tilskuere Gampete Fanaspillere ble paradoksalt nok for sofistikerte i lørdagens kamp mot studentlaget fra Bergen uten studenter fra Bergen (BSI). Med pusementaliteten fulgte også en påtatt høflighet i nærkampene. Mye skar seg da korthuset raknet og den store stygge ulven blåste inn døren. På innsiden stod lamme og forsvarsløse Fana-griser og så ballene trille inn i tyroler-hattene. Likevel, det skulle gå to perioder før kollapsen var et faktum . Fana Bandy holdt godt følge med seriefavoritten og i følge superoptimist, høgskolestudent og back-sliteren Inge Gunnar Rødseth Strømmen, kunne laget med de glade guttene med litt flaks stukket av med seieren. Etter slapphet i undertall, 0-1 i trynet og gammelmodig temposkifte, våknet de rødkledde til dyst, og frustrerte nikotinavhengige BSI-spillere måtte ta stadig kortere bytter. I andre periode kom utlikningen til 1-1 , på et tidspunkt med bra og aggressivt Fana-spill. BSI gikk igjen opp i ledelsen 2-1 uten å få til den type spill man kunne forvente av en opprykksfavoritt. Midtperioden ebbet ut og forutsetningene lå til rette for en spennende 3. periode. Trodde man. Kanskje. Tross ilter oppildning, intens time-out og generell oppsyking, fikk Fana tradisjonen tro hatten full i 3. periode. 6-0 var fasit etter en tredje periode få vil skrive hjem om. Derfor disse linjer i cyberspace: Kjære mor, vi ble banket! Hilsen din sønn. Likevel, vi gir oss ikke, og utpeker herved Lura til hovedmotstander i kampen om fornyet kontrakt i Vestlandsserien. I samme slengen takker vi dommerne for god dømming. Vi har tidligere følt oss svært forsmådd i disse henseende. Perioderesultat: 1-0, 1-1, 6-0 Utvisninger: SHT & IGRS

|til toppen|

Vi lever i en gal, gal verden: Nornen - Fana 5 - 4 Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det vonde... Slåtthaughallen, 31.10.98, 18 tilskuere Det var dørgende stille på Nornens benk da Fana gikk opp i en tre null ledelse. Spillerne på motsatt benk, jublet i vanntro. Hva var i ferd med å skje ? Skulle vi endelig knuse laget vi hater og samtidig ta årets første seier ? Ja, tenkte Stian, keeperen, der han løp rundt på banen som et ellevilt MBD-barn på en overdreven overdose med amfetamin. Dessverre skulle skepsisen nok en gang vise seg å være på sin plass. For Fana klarte det igjen. Laget falt sammen som et amatørmessig korthus. Etter å ha ledet første perioden hele 3-1, presterte vi å slippe Nornen så mye inn i kampen at vi fullstending mistet det vi har på skuldrene. 3-4 var resultatet før en Fana-luring moste ballen i mål til pauseresultat 4-4. Vi var på offensiven igjen. Vi var i medgang og Nornen var atter en gang i motgang. Dermed, mente Frank Storlid (men ikke Storsinnet), burde resultatet gå i Fanas favør. Hatet mot Nornen i tredje periode var så voldsomt at dommeren, sorenskriver Gunnar Øyhaugen, måtte gripe inn. "Jeg har mistet mine barn. Mine barn har mistet sin far. Innebandyen tar all min tid," skrek suppenazisten da han gang på gang plasserte ballen himmelhøyt over Stians ruvende keeperskikkelse. Fana var i medgang, nå skulle vi vise hvem som var det beste møkkalaget i Bergen. Men nei, Fana gjorde det igjen, eller rettere sagt; de gjorde det ikke. En uspiselig Nornen-slusk gjorde som han er vant til hjemme og ødela Fanas fest via kjøkkenveien. Vi vet at han vanligvis blir tvunget til å tørke av seg på beina av sin mor, men kommer ikke til å sende inn protest. "Skal jeg være nødt til å finne meg i dette, herr dommer ?" sa Christian Pilon Petersen da han ble utvist for fjerde gang i kampen. "Ja, det synes jeg" kom det prompte fra dommeren. "Det tåler du," svarte sorenskriveren. Dermed avsluttet Fana kampen med tre spillere, noe som til en viss grad vanskeliggjorde nirvana (dvs. en utligning). En liten digresjon: Fana fikk for første gang 2 minutters utvisning for å "unnlate å følge ordre" (nektet å rette opp vantet mens ballen var i spill)! Nornen fikk to straffer, hvorav ett av dem ble tatt om igjen etter at en Nornen-forward hadde vist sin utilstrekkelighet. Årsak: bråk fra benken... La oss først som sist nevne følgende: Fana Bandy tar opp alle sine kamper på video (med lyd og farger!!) og vi frykter nå for vår egen helse dersom vi skal bli utsatt for flere hårreisende avgjørelser. Perioderesultat: 1-3, 3-1, 1-0 Utvisninger: Nornen 4x2, Fana 7x2 IGRS & SHT

|til toppen|

Avmaktsfølelsen sprer seg: Fana - Klepp 1-7 Tysk kadaverdisplin mot norsk opportunisme Bøneshallen 07.11.98, 20 tilskuere Kampen som aldri startet. Ballen vi aldri så. Dagen som aldri opprant. Med andre og mer prosaiske uttrykk: Fana Bandy stinket i denne kampen. Samtlige spillere lot til å overse at dommerne (nok en gang et kapittel for seg) blåste kampen forsiktig i gang, og tyggende på en bedre frokost observerte vi flittige Klepp-spillere boltre seg på banen. Etter at tre baller hadde gått inn og ut av Stians mål, begynte Kong Inge å uroe seg for at det i realiteten var oss Klep prøvde å score mål på. Etter en kjapp konferanse med sekretariatet, et nysgjerrig blikk på kampprotokollen og et resignert sukk, kunne herr Strømmen berette for backkjempe Harald Olsvik at vi faktisk var i gang med nok en kamp i Vestlandsserien. Harald prøvde å preke det glade budskap og snu det til noe positivt, og trakk fram Jobs bok for å lindre vår selvmedlidenhet. Det nyttet lite. Det var for sent. Med tre baller i Fana-hatten, var piffen og pusten gått ut av Fanas heliumballong. Latteren var stilnet. I Bøneshallen løp rekke på rekke med Klepp- ('Klipp' på bokmål?) spillere rundt og viftet med sitt blafrende hår og sine nyfriserte barter. De tok knekken på oss psykisk. Vi har alltid fryktet innebandyspillere med hår på overleppen. 2. periode ble som 1. 3 mål i motbakke, alt innenfor en 10 minutters periode. La det så være sagt: vi synes Klepp er et av de aller beste lagene vi har spilt mot. Enkelt og greit. Intet fiksfakseri der i leiren, men beinhard jobbing og høy press på svake motspillere. Kaptein German Grude (og hans to Grude-brødre) hadde all ære av denne matchen. Det var noe germansk over dem. Noe maskinaktig og malende. Sturm und Drang bevegelsens renessanse? Hva vet vi, vi er tross alt bare innebandyspillere og knapt nok det. Vel, Fana laget ikke mange mål i denne kampen. Til gjengjeld var Torkels seiersdans verdt så genuin og oppløftende at en lett kunne tro at det var Fana som vant kampen. Sjokkerte Klepplinger var vitne til et indiansk rituale fra motstandernes toppscorer som ville vippet selv Månestråle av pinnen. Innebandyens Sølvpilen vekket allmenn entusiasme i laget, og 3. periode var preget av heseblesende press fra Fanas side. Lagånden var tilbake. Manitu hadde lagt sin samlende hånd rundt de unge krigerne. Dessverre husker vel alle at bladet Sølvpilen dessverre gikk inn til regjeringen tidlig på 80-tallet. Men la oss glemme det for en stakket stund, og heller ta vare på den gode, varme følelsen av samhold. La oss avslutningsvis illustrere hvor uberegnelig Fana tydeligvis er for dommerstanden: 5 minutter før slutt, på stillingen 1-7 til Kleppfiskene har Frank Sinatra Storlid ballen og verden med seg i friskt driv langs vantet. Ubønnhørlig lyder dommerens fløyte, to fingre viftes demonstrativt i været og Mr. Storlid må ta turen til utvisningsbenken. Årsak: Uthaling av tid! Fantastisk og rørende. Så uberegnelige er vi at vi ikke engang selv vet hva vi gjør. Takk og farvel. Perioderesultat: 0-3, 0-3, 1-1 Utvisninger: Fana 8x2, Klepp 2x2 SHT

|til toppen|

|til toppen|

Slett ikke verst: Fana - BSI 2-5 Glade barn i sorgløs lek! Slåtthaughallen, 22.11.98, 20 tilskuere. Det er alltid noe ekstra å spille mot BSI. Noe ekstra irriterende. Ganske enkelt fordi det er hatlag nummer én for de fleste spillerne på Fana (langemannen har Nornen som nummer én). I disse kampene mobiliseres superkreftene til unge sterke, kjernesunne Fana-spillere og patriotismen for vår kjære by bobler fram i form av kaldsvette og fuktige armhuler. Dette måtte bare bli årets til nå beste kamp, sa den nyinnkjøpte svensken, naprapaten Michael Holm, og det ble det. Vi spilte på høyde og lengde med BSI, men har dessverre problemer med å få satt kjepper mellom benene til denne langhårete stavangermannen. Stillingen stod 3-2 da det var ca. 8 minutter igjen av kampen, etter fine mål av henholdsvis Bjarte og Snorkel (sistnevnte på et nydelig straffe får hadde trodd han skulle score på). Nå skulle vi for enhver pris putte på et mål til, noe som ofte straffer seg defensivt. Den langhårede stavangermannen ble ikke tatt hårdt nok, og dermed stod det plutselig 4-2, etter at Fana hadde rundspilt BSI's middelmådige andrerekke, med Didrik Schumacker Mohr i spissen (direkte avstammet fra de såkalte Hanseatene som hærtok byen i middelalderen).Trist, men akk, så sant: BSIs beholdning heter Geir Aanesen. Stopper man ham, stopper man også utvandringen til Amerika i det forrige århundre, potet-krisen avverges, og viktigst, man banker dette tegneserielaget. Så var det sagt, i etterpåklokskapets tegn. Trygve sa etter kampen at vi var blitt mye flinkere til å spille innebandy, og at det nå var gøy å spille mot Fana. Fine ord fra en svært generøs mann! Mr. Trygve benyttet også anledningen til å takke Fanas trofaste supporterkjerne som hadde en av sine beste kamper for året. Dem leve. Med oss. Utvisninger: Fana 9x2, BSI 5x2 Perioderesultat: 0-2, 1-1, 1-2 IGSR

|til toppen|

Ut på tur, langfra sur: Lura - Fana 4-2, Sunde - Fana 6-1 Et reisebrev fra Stadtlandet Stavanger 12. og 13. desember 1998. Det var lørdag 12. desember og julestria nærmet seg, men Fana-spillerne måtte nok en gang sette hus, hjem og familie i annen rekke for å få tid til å svinge køllen. Helgen skulle brukes til å skaffe Fana sesongens aller første poeng. Lura skulle slås, mens Sunde forhåpentligvis skulle skremmes ut av sitt skabbete skinn. Take-off fant sted klokken halv åtte om morgenen fra Fantoft, og jeg ble plassert i en liten bil av sportsmodell sammen med Frode, Frank og Bjarte F.O. Medvirkende på turen var ellers min bror Stian, Kjægla, svenskeimporten Mikael, Ooooosa, Inge og hans kvinne, samt to elleville kvinnelige Fana-supportere (Stians og Kjæglas bedre halvdeler). Alt lå dermed til rette for suksess. Vi hadde supporternes støtte, og vi visste at Luras spillere var overvektige og nesten like dårlig trente som oss. Vi fikk også en positiv overraskelse da deres toppscorer (og tidligere kretsmester i vektløfting og kulestøt) var satt ut grunnet skade etter tunge løft. At Lurahallen i tillegg var ny og fin, ga ihvertfall meg et ekstra syrekick, og jeg følte nå at vi ville nærme oss de akk, så store høyder. Dagens boktips: Emily Brontës "Wuthering Heights". Klokken 14.01 gikk droppen, og vi satte oss raskt i respekt. Her var det ingenting som tydet på nerver, null poeng og en nitrist biltur i kroppen. Ballen gikk fort. Mellom Fana-spillere! Et fenomen som aldri før har hendt, og neppe vil skje igjen. Og vi fikk betalt! Fra Frank gikk ballen frekt videre til vårt svenske alibi, Mikael, som slentrende stakk en pasning gjennom Luras 400 kilos tunge forsvarsrekke, og jeg gjorde som jeg dessverre ikke blir betalt for: Puttet! Tankene mine gikk et øyeblikk tilbake til Bergen/Djervs storhetstid da Botta, Dorochuk og Maroste gjorde lignende ting, nesten... 1-0 ledelsen satte et støkk i bøndene på tribunen, mens våre herlige Fana-kvinner lot godt høre fra seg. Ledelsen burde ha vært større. Her var det stangskudd, redninger på streken, samtidig som vårt eminente forsvar ryddet opp i stor stil foran en Stian med supermann-spill. Men da første periode var over, var det fremdeles bare 1-0. Fana fortsatte trøkket i andre. Vi rev og slet Lura i småbiter, og svensken vår med den hämskt trevliga dialekten skaffet oss plutselig et straffeslag. Jeg forstod hva som ventet, og fikk da en intens lyst til å være langt, langt borte fra Lurahallen. Men nei du. Tankene om pedagogikkeksamenen som ventet på mandag, dunstet liksom hen, og nervene var nå i helspenn på grunn av noe helt annet. Nemlig Fana Bandys ve og vel. Så stod jeg der. Alene. Med en nifs keeper, og en pikkandes liten ball. Som helst skulle i mål. Det tok ca. tre kvarter før jeg var fremme med den heller overvektige Lura-keeperen, og måtte bestemme meg for hva jeg ville gjøre. Så gjorde jeg det. Og alle var i den tro at jeg hadde full kontroll. Jaja, det ble nå ihvertfall 2-0, og Lura-bøndene fant nå ut at det var på tide at Fana-spillerne skulle få unngjelde for den miserable potethøsten (som vi før har påpekt førte til den voldsomme emigrasjonen til Amerika for rundt 100 år siden). Jeg ble redd. Vi ble redde. Og det pleier egentlig ikke å skje. Men når du har ti bønder rundt deg som gjerne lar deg blø en god del for å ta to poeng (spør vår kjekke keeper), så er det kanskje naturlig. Stians vakre pianofingre, hans mors stolthet (dessverre begynte han å spille fiolin i ung alder), så etter kampen ut som kebab-kjøtt (jfr. Grannes), og stort sett alle Fana-spillerne fikk varige fysiske og psykiske mén etter bataljen. Jeg vil derfor helst avslutte referatet fra denne kampen. Det hører dessverre med til historien at våre 3. perioder sjelden er gode. Derfor skjønner du kanskje hvorfor det til slutt ble 4-2 tap. Trist og leit. Hvem skulle vi da ta poeng fra???? Vi gjør nå et hopp i tid. Frem til ca. klokken 06.30 natt til søndag. Jeg våkner av følgende ord fra en heller bedugget Bjarte Osa: "Heeeelllveete, eg får faen ikkje sove og greier, og så har eg faaen meg glemt å ta av meg linsene, skjønner du då?" Ja, jeg skjønte. Jeg skjønte der og da at både Bjarte og resten av Fana Bandy ville få en heller ubehagelig opplevelse mot Sunde som ventet om ca. åtte timer (Bare spør Osa, som spydde 9 ganger på veien hjem) Det ble altså en heller fuktig affære lørdagskvelden. Savnet etter Fanas sportslige gjennombrudd, forsvant fort, da vi merket at vi ihvertfall hadde slått gjennom sosialt. Og det er jo det som er Fanas primære målsetning!! Kampen mot Sunde ble altså en noe nedprioritert sak. En stund. Helt til vi oppdaget at de hadde køddenavn på draktene. Kult, gutter! Jævlig kult! Til og med Osa våknet opp da han så disse akk så flinke innebandyspillerne, være så sosialt tilbakestående. "No social intelligence, what so ever" som min mor pleier å si. Kort om kampen: Vi var best. Vi hadde fortjent å vinne. Frank var god og puttet. Stian i storslag. Jeg brente straffe. Osa var kvalm. Vi tapte 1-6. Akk ja, ingen poeng i Stavanger. En meningsløs tur, tenker du. Ja, tenk og si hva du vil. Vi ler av deg uansett. Vi hadde det nemlig svært så artig. Jeg gleder meg til 27. og 28. februar. Da venter Klepp og Grannes. Det kan bli hemskt tråkigt for Heeeeelga! THT

|til toppen|  

|til toppen|

Når vi døde vågner: NHHI - Fana 7-5 Årsverste årsbeste! Fantofthallen 06.02.99, 30 tilskuere "Faen gutter, dette er faen meg årsverste !" skrek Fanas notoriske målscorer, Torkel, etter at 20 minutter av Fanas kamp mot NHHI var unnagjort. Ingen orket å protestere på den noe bombastiske meningsytringen. Frustrasjonen var nemlig ganske påtakelig i Fanas utrente spillergruppe, som i denne kampen var uvanlig stor og motivert. Her hadde vi kjempet som løver i en hel periode, bare for å få fem innebandyballer i trynet. Vi lå under med hele fem mål, og mange tenkte at tallet kunne få et nytt siffer ved sin side etter endte seksti minutter. Den gode mannen Stian, som fungerer som målvakt på Fana, brøt gjennom den pinlige stillheten ved å fremme tanken om festspill og mental løssluppenhet i spillestilen. Vi var enige, men tvilende, for dette hadde vi hørt før, og viljen er større enn evnen. Så er der jo ingen regel uten det annerkjente unntaket, og unntaket kom i denne kampen. For i de siste 40 av kampens 60, var det Fana som ledet showet. Det var vi som spilte ballen, vi som scoret og vi som sakte, men sikkert, malte i stykker NHHI og hentet inn forspranget økonomiens børn hadde fået på oss. Med ivrige Bjarte, rolige Heidar, og en hårdt jobbende svensk landslagspiller i ping pong, som villige målscorere, var stillingen etter halve tredjeperiode 6 - 5 i NHHIs smigrende favør. Det endte 7 - 5, men vi var veldig nære. Så var det da også bra at Mikael fikk vist sine tilreisende foreldre fra Sverige hvordan Fana kan spille. Fanas publikumsoppslutning er omvendt proposjonal med poeng dividert med antall spilte kamper; den øker. I denne kampen var det sågar Fanasupportere representert fra et utall fremmede land, slik som Grekenland, Sverige, Algerie m.m. Grekerne var forresten pene damer som ønsket Fanas nærvær på sitt vorspiel, noe som de også i stor grad oppnådde. De hadde latt seg fascinere av Fanas gode lagmoral, og den unike samlingen av pene bergensgutter, og så er det jo ingen hemmelighet at Harald Olsvik har en spesiell forkjerlighet for mørkhårete, ja, direkte svartmuskede kvinner. Nå ser vi bare fram mot en herlig helg i Stavanger. Hypp hypp. Banens beste: Pilon, som umiddelbart tok med seg Mr. Olsvik til Malaysia hvor det p.t. drives intens skuddtrening. Perioderesultat: 5-0, 1-3, 1-2 Utvisninger: Barnslig nok! IGRS

|til toppen|

Dårlig gode: Grannes - Fana 6-1 "Så har vi vært med på det også!" Åsenhallen 28.02.99, 15 tilskuere Ingen feirer som Fana, og få føler ettervirkningene så heftig som det selvsamme laget. Det lå i kortene at årets første seier måtte understrekes og markeres med en sosial markerpenn av sterkeste farge. Det var et fluoriserende lag som troppet opp til kamp i Åsenhallen denne søndagen. Dessverre var bergenslaget også tallmessig redusert siden forrige glanskamp. Bjarte "Rex Rodney" Osa måtte gå i dusjen før oppvarmingen var ferdig med sitt låke kne. Pilon, vårt franske alibi, gikk samme vei allerede før herr Møklebust hadde begynt sin sedvanlige utvisningsmaraton. Her gjaldt det å begrense tapet. 1. periode var slettes ikke verst. Null mål i hatten, enkelte kontringssjanser og febrilsk løpende Grannesspillere var et kampbilde vi var fornøyde med. Det er ikke vår stil å klage på at motstanderlaget har slett effektivitet og meningsløst løpsmønster som taktikk. Først et godt stykke ut i 2. periode måtte Fanakeeperen se helgens første ball i noten bak seg. Senere kom også nr. 2. Denne gang på et straffeslag som gikk via en frustrert sisteskanse og i mål. Også i midtperioden hadde Fana sine sjanser, spesielt Torkel fikk på forunderlig enkelt vis snurre seg fram og tilbake mellom tunge Grannes-forsvarere. Men mål ble det ikke. De siste 20 minuttene ble tunge. Svartkledde (og sorgtunge?) Grannesgutter gikk først opp i 3-0, før herr Tertnæs reduserte for Fana. Derfra og inn ble det ytterligere 3 mål i feil ende, mye krangling og merkelig fløyteblåsing før det hele var over. "Så har vi vært med på det også," utbasunerte en småtøff Grannes-spiller bak ryggen på sine motstandere etter kampen. Ja, gratulerer med dagen! Nå har du spilt mot Fana, Vestlandsseriens dårligste lag. Kanskje burde du snu litt på flisen du har i stompen, og undre deg over at Grannes faktisk ikke er bedre enn de er. At de ikke klarer å dominere mer, score flere mål og generelt sett briljere mot en tilfeldig sammenrasket gjeng fra Bergen uten treningstider?! På tampen et aldri så lite, men velment råd fra oss: vi skjønner at dere satser og vil bli så gode som mulig. For oss virket det som nr. 12 var nylig innkjøpt for å styrke laget, men husk Elin Nielsen under VM-stafetten; sett ikke innpå en utøver som er syk. Vi har sjelden sett spillere med sterkere anfall av fallesyke og grinebiteri. Ta hensyn, det finnes et liv utenfor bandybanen også! Lykke til i eliteserien! Not! Perioderesultat: 0-0, 2-0, 4-1 Utvisninger: Grannes 1x10, Fana 5x2, 1x10 SHT

|til toppen|

Fana - Grannes 1-8 The return of the Black Adder(s)! Bøneshallen, 13.03.99, 15 tilskuere   Den dag kjem aldri at eg deg gløymer; for om eg søver eg om deg drøymer. Om natt og dag er du like nær; men best eg ser deg når mørkt det er. Du leikar kringom meg der eg vankar Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar. Du støtt meg fylgjer på ferdi mi, som skuggen gjeng etter soli si.   Perioderesultat: 0-1, 1-3, 0-5 Utvisninger: Fana 1x2, Grannes 2x2 Aasmund O. Vinje

|til toppen|

Søndag er hviledag: Fana - Sunde 3-12 Simen, bonden og bror min Bøneshallen, 14.03.99, 37 tilskuere Kjell Aukrust, den folkekjære forfatter, gav i 1972 ut boken "Simen, bonden og bror min." Det er en forunderlig bok, full av flotte anekdoter fra en av norges mange småbygder. Med sine rike illustrasjoner beskriver den for leseren hvordan oppveksten i et bondesamfunn kan fortone seg. De 248 sidene er obligatorisk lesing i Fanas boksirkel, og vi er alle oppriktig glade i den. Det har blitt sagt at litteraturen kun skal være 'mimesis', etterlikning, av den virkelige verden. Vi fikk det bekreftet på søndag i Fjellsdalen på Bønes. Vi møtte Sunde. "The real thing". De ekte bøndene. Aukrust bleknet. Det er vanskelig å skrive et uhildet kampreferat etter denne bataljen, man strever med å finne formen. Gjenkjennelsen fra Aukrust livaktige skildringer, hans 'mimesis', umuliggjør en avstand mellom leser-tekst-virkelighet. Det er ingen vei utenom, jeg må selv blotte mitt sinn, trenge inn i materien og gjenoppleve, "være i", de 60 minuttene med kamp i Bøneshallen. Jedda og Tøggi og Robbi og Dæggi og Elle og Melle og nokre andre spelarar frå Sunde var i lag og på lag mot eit noko trøyt Fanalag denne sundagen. Sardinane Sunde-kapteinen fekk overrekt føre avslag, vart ikkje nokon suksess. Han er nok van med feitare gåver den karen, staut og morosam som han tedde seg på bana. Dei jordnære Sundebukkane laup vegg og veg i mellom, bergensarane vart so svimle og låke at dei så ikkje handa føri seg. Ei tid syntes det for dei alle at Sunde-spelarane hadde tingja morosame namn til å hefta på draktane hjå si lokale sportsleverandør. Men lukkeleg nok kunne vaktmestaren i hallen gje Fana-gutane melding om at Sunde i garderoben hadde medgjeve at dei hadde store lese- og skrivevanskar, og ikkje hadde vore korkje menn eller kvinnar nok til å setje dei stridige bokstavene i saman på tilfredsstillande vis, slik mor og far deira hadde gjort då dei kom til verda. Vel, vel, me skal ikkje hefta oss i dei små greiane, ein skal ikkje pløya åkeren før kornet er sådd, lell skal ein ikkje selge fellen føre binna er skoten. Sunde var eit røynd innebandylag. Teddi og Luddi putta ball på ball i noten, Fi-fi og Fo-fo sende i veg nokre flotte langpasningar, og Skjeggi og Høggi hadde visst fått på seg rakettmotorane slik som dei laup avsted. Til tidar var også Calabria, Basilicata, Emilia-Romagna og Piemonte på bana, og der såg dei ut til å trivast. Dei køyrde ball i hatt med oss. Slappe Fana-spelarar kom aldri inn i dei flotte kroppane deira. Dei flaug so vart og ømt ikring oss, som små sumarfuglar som nett har komen ut or kokongene deira. Me tar av oss hattane våre, bukkar djupt og nyttar høvet til å le av dykk. Gode var dei, men drekka kunne dei ikkje! Lat det også vera sagt at med sett dette laget særs mykje høgare enn Sola. Det er oss eit lite mirakel at den sist nemnde klubben skal delta i kvalifiseringsspel til eliteserien føre Sundebukkane. Men slik har verda vorti, ein vinn ikkje nett det ein strevar etter, lell ikkje på innebandybana. Tabellen er ein ting, røynda ein annan: dei er betre enn Sola. Perioderesultat: 0-4, 0-3, 3-5 Utvisninger: Fana 4x2, Sunde 1x2 SHT

|til toppen|