Ved semesterets slutt dro 24 grunnfagstudenter til Athen på en knapp ukes studietur, med professor Arild Linneberg som reiseleder. Det norske insituttet i Athen stod for gjennomføringen av det faglige programmet. Med professor Synnøve des Bouvrie - instituttets styrer - som guide og

foreleser, besøkte studentene noen av antikkens mest kjente steder. En tur til Akropolis i Athen, demokratiets arnested og kultsted for den mektige gudinnen Athene, er en selvfølge.Under olivenlunders svale skygger, med utsikt til kjente ruiner etter monumentale byggverk, får studentene en bred innføring i kultur og samfunnsforhold i oldtidens Hellas.

Reisen i grekernes historie fortsetter videre til Delphi, en 2-3 timers kjøretur nordvest fra Athen. Tempelet med guden Apollons orakel ligger her i en bratt skrent i et ruvende fjellandskap, og var det mest berømte blant oldtidens orakler. Hit kom folk langveis fra, til å begynne med for å få svar på dagligdagse spørsmål om for eksempel avling, reiser og familie. Senere ble det vanlig å spørre om lov og rett, religion og krig og fred. Spørsmålene ble forelagt en prestinne. Hun avga sine svar i transe, og presteskapet tolket så svarene. At prestinnen ruset seg på giftige gasser fra en revne i fjellet, er en myte uten rot virkeligheten. Olympiske leker ble også avviklet i Delphi.

En dag er avsatt til en rundtur på Peloponnes. Her blir det et lengre opphold i Mykene, som

betegner både et enormt borganlegg og en forhistorisk by. Inne i borgen er det avdekket en rekke storslåtte gravsteder med enorme rikdommer, blant annet masker av rent gull som dekket de dødes ansikter. Byen Mykene var det dominerende senter i årene fra ca 1600 - 1200 f. Kr., og denne perioden omtales som den mykenske perioden. Forfatteren Homers nasjonalepos Iliaden skildrer Mykens strid mot Troja.

På tilbaketuren er det lagt inn et stopp i Epidauros ved Den saronske bukt. Epidauros var antikkens mest besøkte kur- og valfartssted. Her lå syke natten over i lange liggehaller for i drømme å få vite hvordan de kunne bli friske. Bevarte innskrifter forteller om tallrike mirakuløse helbredelser. I Epidauros ligger også et av de best bevarte amfiteatrene i Hellas, med ca. 14.000 sitteplasser. Det er anlagt i terrenget i en åsside, og har en akustikk så god at en hvisken fra secnen høres klart og tydelig helt opp til den øverste benkeraden.

På et spørsmål underveis om hva grekernes historie har å tilføre oss moderne mennesker, svarer des Bouvrie: - Antikken gir oss kunnskap om og innsikt i oss selv. Så godt som alle våre samfunnsinstitusjoner sitt opphav i det gamle Hellas: Ord som demokrati, skole, teater, stadion og diagnose stammer alle fra institusjoner utviklet i Oldtidens Hellas. For det andre var de gamle grekerne på mange måter våre rake motsetninger. Grekerne selv hadde ikke kristendom- mens forestillinger om fromhet og vilkårsløs nestekjærlighet. Deres religion var den hedenske kulten. Offer og kostbare gaver til gudene sikret dem framgang og velstand, ikke gode gjerninger. Grekerne hadde riktig nok stor omsorg for sine slektninger og sine nærmeste. Men "de andre" ble definert som fiender, og de skulle behandles hardt og nådeløst. Hun avslutter: - Bare ved å sammenligne oss med dem som er forskjellige fra oss selv, kan vi få virkelig innsikt i hvem vi er.