Balladen om Litterus og Lingvalia
av Helge Dyvik
Hør sangen om Litterus og hans Lingvalia,
ja, hør om en elskov som ingen ble salig a’.
Ung Litterus boltret seg, gladest blant laksene,
da brått en utidig Cupido kom flaksende.
Den var av de glisende, glinsende fete,
og sa den var utsending fra Fakultetet.
"O, Litterus," sa den, "her er personalia
og annet om lekre og lekne Lingvalia.
Kom, møt henne! Ja, jeg forstår du er tvilende -
det er nettopp derfor jeg har disse pilene.
Den skarpe her borer seg dypt inn i fettet.
På den står det ‘Sviende kutt i budsjettet’.
En annen er kalt ‘Administrativ byrde’.
Den veier ett tonn, så med den kan jeg myrde.
Her har jeg en tredje..." Cupido trakk pusten.
"Det holder!" sa Litterus, gråblek og gusten.
"Suksess!" sa den snottede. "Ah! C’est l’amour!
Vel, ekstrahér fingeren. Gå og gjør kur!"
"Jeg iler," sa Litterus. "Jacta est alea."
Så gikk han ned trappen, og der satt Lingvalia."O, skjønne," begynte han, mykt og forførende,
"Slå gjerne ned blikket, men lukk ikke ørene.
Nei, la dem bli oppfylt av kjærlige sanger
fra en som behersker hver bidige sjanger.
Velg stilnivå selv, for jeg kan alle mulige:
Jeg taler slik Romeo talte til Julie -
skjønt slutten der var det jo gjerne litt stress i, da.
Kanhende jeg heller tar Troilus og Cressida.
Nei, la meg ta Orfeus og Evrydice -
skjønt Dante var storartet med Beatrice.
Hva ønsker du, kjære? Du får det du vil, ja,
om så det er Bendik og hans Årolilja.
Vi prøver med dem. Akk, ditt hår er så fristende
som epler som henger og drøpper fra kvistene..."
Han stanset. Lingvalia løftet de lyseblå.
Hun så at han ikke var mye å myse på,
men likevel lyste det varmt under vippene
da hun sukket og hvisket: "Hør de partisippene!
Jeg fikk ikke med det du sa om poemene,
men Gud hvor du distribuerer fonemene!
Hvor myndig og mandig du bandt anaforene!
Jeg gir meg, jeg er blitt sjarmert under bordene."Slik falt hun pladask for hans fikse syntaks.
Akk, hastige ungdom. De giftet seg straks.
Som ekteskap ble det visst ingen suksess.
Hun skjønte ham ikke. Han skjønte knapt dét.
Kun én ting fungerte helt sensasjonelt:
De hadde det alltid perfekt tekstuelt.