Vi tar idag farvel med en lingvist -
jeg skal forklare hvorfor det er trist.
Hans navn var Tom, og tomme var hans noder:
Hans livsverk er en samling tomme hoder.
Til hvile stedt i kiste hexagon
har Tom nu gjort sin siste abstraksjon.
Ja, rent i strid med parametrisk lære
har han forsert den siste barriere:
Hans sjel har gjort et episyklisk jump
mot himmelen fra jordelivets COMP.
De spor han efterlot seg, var uhyre.
Hans venner vet dem skikkelig å styre!

Det er litt pinlig, men det må bli sagt:
Tom var nok ikke alltid så abstrakt.
Som ung var han konkret til det absurde -
det virket som han mente at man burde
se efter hvordan sproget faktisk var.
(Et pussig sted å lete efter svar.)
Så Tom fordypet seg perverst i data
fra lyder produsert av folk i gata.
Som i et hav med brenning, brott og skavl,
der svømte Tom omkring i prat og skravl.
Han tenkte stundom: "Dette tar på kreftene.
Utrolig hva de slipper ut av kjeftene!"
Så ytret han de ord som gjorde fri:
"Nu nok av data. Gi meg teori!"

Og det ble lys, og Kaos' åndeskarer
forsvant i dypet, til trompetfanfarer.
Opp steg en verden, ny fra pol til pol,
i glansen fra den deduktive sol.
Harmonisk lå dens høyder, klare, sanne,
som sprunget frem av aksiomets panne.
Der, midt i verden, vokste det et tre
med roten opp og løv og kvister ned.
En slange ringlet seg rundt treets grener
og sa: "Glem sprog! Det dreier seg om gener.
Skjønt glem dem òg - dem kan vi ikke se.
Det eneste du trenger, er et tre!"
Og Tom forsynte seg av treets goder,
og lærte raskt å skape nye noder -
en skog av noder spiret på hans bud,
som var han selv et aksiom, en gud.
For intet englesverd får lov å jage
lingvister ut av Parametrets hage.

Fra Kaos' avgrunn høres noen si:
"Men hva med data? Hva med empiri?
Og hvilke sprog studerte herr lingvisten,
som ligger der så selvtilfreds i kisten?"
Formørkede! Han kunne fire sprog;
de kalles Lisp, Pascal, C og Prolog -
og talte han til meg, forstod jeg straks.
Det skyldes at mitt navn er Microvax.
Nu gnistrende blant mine mikrobrikker
fins Toms implementerte grammatikker.
Berør en tast, og du får se en sverm
av Toms berømte noder på min skjerm!
Han skulle ikke vite hva et sprog er,
som lærte meg å lage nekrologer?
Hvert rim jeg genererer, skyldes ham
og hans presist prosodiske program.
For det var meg han gjemte sine knep i.
Han skrev i Prolog. Dette var hans epi-.

"Både prostens tale og hele begravelsen
bar preg av fred og tilfredshet
med at avdøde var gått bort."
(Fra begravelses-omtale i avisen Vesterålen, 1939.)