Forskningsplan 2005, Seksjon for lingvistiske fag, UiB

1. Forskningstema og -ledelse

a) Instituttets hovedforskningstema

SLF sine hovedforskningsområder er:

1. Datalingvistikk og språkteknologi
2. Psykolingvistikk
3. Almen lingvistikk

b) Forskningstema det har vært henholdsvis økende og avtagende aktivitet knyttet til blant instituttets forskere/forskergrupper kommenteres særskilt

1. Nye tema: trebanker
   
2. Tema der det har vært økende aktivitet: maskinoversettelse; psykolingvistikk; referende enheter i diskursteori; dokumentasjon av norsk språkteknologi
3. Tema med avtagende aktivitet: automatisk sammendrag
   

c) Forskningens organisering og ledelse

Mestparten av forskningen er knyttet til eksternt finansierte prosjekter; noen av disse har prosjektledelse i Bergen, noen andre steder.  Flere av prosjektene administreres ved AKSIS.  Flere av SLF sine ansatte deltar i AKSIS sin Forskergruppe for språkteknologi.

d) Planer for endring og utvikling av instituttets forskningstema, forskergrupper og forskningsledelse, spesielt sett i lys av universitetets strategiske forskningssatsinger

Planen er å opprette én eller flere forskningsgrupper innen lingvistiske fag på tvers av institutter, fakulteter og institusjoner i Bergen (inkl. Unifob og NHH), med forskningsledere som er frikjøpt.  Målsetningene er:

1. å samle forskere som arbeider med beslektede tema men som tilhører ulike administrative enheter.
2. å skaffe en forskningsleder som jobber aktivt med forskningsstrategi og søknadsprosesser.
3. å gi lingvistiske fag en egen profil i eksterne og interne kommunikasjonskanaler, bl.a. egne nettsider, visittkort, seminarrekke, epostlister, osv.

1. Logikk og semantikk
2. Språkpsykologi og nevrovitenskap
3. Korpuslingvistikk og språkteknologi

2. Vitenskapelig publisering og øvrig forskningsformidling

a) Kort oversikt over og vurdering av instituttets vitenskapelige publisering, både mht kvalitet og kvantitet, også i Bergen Open Research Archive (BORA), samt om incentivopplegg i tilknytning til publisering av forskningsresultater

Søk i Frida gir 4 forskningsresultater for SLF, men vi vet at denne oversikten er neppe fullstendig pga mangler i Frida.  SLF håper at Frida snarest erstattes av et system som fungerer bedre, slik at vi får oversikt.  SLF har ikke noe incentivopplegg i tilknytning til publisering, men SLF tilbyr et nytt kurs i språkvitenskapelig skriving som  støtter skriveaktiviteten.

b) Kort omtale av den øvrige forskningsformidlingen og planer for utvikling av denne

SLF tar konsekvens av "Vekt på forskning - Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner" og vil legge mindre vekt på lokale og nasjonale publikasjonskanaler, til fordel for internasjonale publikasjoner.  SLF støtter opprettelse av en ny nordisk publikasjonskanal innen språkteknologi som er under oppretting etter vedtaket på NoDaLiDa 2005.

3. Forskerutdanning og -rekruttering

a) Organisering og tiltak for å styrke forskerutdanningen og integrere forskerutdanningskandidatene i instituttets arbeidsfellesskap, forskergrupper og ev. forskerskole, kommentert i lys av resultatutviklingen

SLF deltar i aktivitetene av Forskerskolen i språkvitenskap og filologi.  SLF tilbyr fra høsten 2005 et kurs i språkvitenskapelig skriving for master- og PhD-studenter.  SLF deltar i internasjonale tiltak ifm. forskerutdanning, se 4c.

b) Instituttets rekrutteringssituasjon og -planer, sett i forhold til arbeidsmarkedet på fagfeltet, internasjonal rekruttering og mobilitet, samt i forhold til situasjonen på doktorgrads- og mastergradsstudiene, instituttets stillingsstruktur og forventede avganger

SLF har for tiden for få stipendiatstillinger i forhold til den mulige søkermassen av ferske cand.mag. og mastergrader, særlig innen språkteknologi.  Det hadde derfor vært gunstig med flere stipendiatstillinger innen språkteknologi, men SLF har ikke kontroll over budsjettmidler for et slikt tiltak.

4. Forskningssamarbeid

a) Eksisterende faglige samarbeidsrelasjoner med andre institutter/fakulteter ved UiB, samt Unifob, og regionalt, lokalt og nasjonalt samarbeid, med fokus på betydningen for faglig profilering og kvalitet

SLF har aktivt samarbeid med NTNU, UiO, AKSIS (Unifob), NHH, Nordisk institutt (UiB), Universiteit Antwerpen (CNTS), Universiteit van Tilburg, Radbouduniversiteit Nijmegen, Universiteit van Maastricht, Max Planck Institut für Psycholinguistik, Rijksuniversiteit Groningen, City University of New York, Palo Alto Research Center, Institutt for samfunnspsykologi (UiB) og CognIT AS i Oslo.  Det siste året har SLF hatt gjesteforskere fra Joensuu Yliopisto og Universitat Politecnica de Catalunya.  Prof. Arild Hestvik har i flere år vært gjesteforsker ved City University of New York.

Disse samarbeidsrelasjonene er viktige for forskningen på SLF.  Mange av SLF sine forskningsprosjekter og forskerutdanningstiltak er administrert ved AKSIS og får teknisk støtte derifra.  Det er en betydelig ulempe at SLF og AKSIS ikke ennå er samlokalisert, men vi håper dette vil skje i nærfremtid.

b) Instituttets planer for videre utvikling av disse samarbeidsrelasjonene

Det fleste av de eksisterende samarbeidsrelasjonene ønskes videreført.  Innen datalingvistikk og språkteknologi vil SLF i 2005 underskrive en samarbeidsavtale med Palo Alto Research Center om støtte for XLE i nåværende og fremtidige forskningsprosjekter.

Som nevnt under punkt 1d, mener SLF at opprettelse av forskergrupper innen språkvitenskapelige tema ikke bør begrense seg til instituttet, men bør inkludere forskere fra andre institutter og institusjoner i Bergen:

1. En forskergruppe innen Logikk og semantikk kan gjerne inkludere forskere fra SLF, Institutt for filosofi og Institutt for informatikk ved UiB.
   
2. En forskergruppe innen Språkpsykologi og nevrovitenskap kan gjerne inkludere forskere fra SLF, Institutt for samfunnspsykologi og Seksjon for kognitiv nevrovitenskap ved UiB.
3. En forskergruppe innen Korpuslingvistikk og språkteknologi kan gjerne inkludere forskere fra SLF, AKSIS, NHH, Nordisk institutt og fremmedspråkinstituttene ved UiB.

c) Instituttets internasjonale samarbeid om forskning og forskerutdanning (bilaterale avtaler, deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer og -nettverk m.m.)

SLF deltar i følgende formelle internasjonale avtaler, programmer og nettverk mht. forskning og forskerutdanning:

1. KUNSTI (forskningsprogram)
2. Nordisk forskningsprogram for språkteknologi (forskningsprogram)
   
3. Nordic Treebank Network (forskernettverk)
   
4. Nordic Graduate School in Language Technologi (forskerutdanning)
5. Marie Curie Actions (mobilitet innen forskerutdanning)
6. The Left Periphery in Aphasia (forskernettverk, DfG, Deutsche forschungsgemeinschaft)
7. Cross-linguistically robust stages of children's linguistic performance" (forskernettversk, COST/ESF)
8. Interface Asymmetry Project (forskernettverk, Federation on Natural Language Processing, Canada) 

d) Instituttets planer for videre utvikling av samarbeid med anerkjente forskningsmiljøer i andre land, bl.a. hva som hva som gjøres for å stimulere til økt mobilitet av forskere og forskerrekrutter fra fremtredende forskningsinstitusjoner til UiB, og fra UiB til samme type institusjoner, samt målrettede strategiske tiltak og handlingsplan for internasjonalt samarbeid

SLF fortsetter med mobilitet av utenlandske gjesteforskere gjennom BATMULT og MULTILINGUA (Marie Curie Actions) tom. henholdsvis 2006 og 2008.  I det akademiske året 2005-2006 forventer SLF gjesteforskere fra Nederland, Tyskland og Spania, i tillegg til de som allerede er kommet.

5. Opplegg for kvalitetsforbedring

a) Pek på hvor instituttets forskningsvirksomhet har sin styrke og svakhet, med referanser til ev. aktuelle fagevalueringer

Den nasjonale fagevalueringen av 2001 konkluderte at SLF er fragmentert mht. forskningsvirksomhet og gjerne kunne hatt flere internasjonale publikasjoner.

b) Beskriv hvor den faglige kvaliteten skal styrkes og hvilke tiltak og virkemidler som skal settes inn for å styrke den faglige kvaliteten og på utvalgte områder

SLF vil sette i gang noen konkrete praktiske tiltak som vil frigjøre mer tid til forskning:

1. Vitenskapelig ansatte ved SLF vil bruke mindre tid på administrasjon, bl.a. færre møter, rapporter, utredninger, meldinger, evalueringer, planer, uttalelser, skjemaer, registreringer, osv., til fordel for mer tid til forskning.
2. Etablering av forskergrupper (jf. ovenfor) vil stimulere forskningssamarbeid.  Frikjøp av forskningsledere i disse forskningsgruppene vil støtte utvikling av forskningsstrategier og søknadsprosesser.
3. Samlokalisering med AKSIS vil gjøre praktiske samarbeid mer effektivt.

c) Beskriv hvilke deler av forskningen som ev. skal fases ut i de kommende år, samt planlagte omstillingstiltak og ressursallokeringer ved utfasing av virksomhet.

En betydelig del av forskningen innen språkteknologi er avhengig av ekstern finansierte forskningsrammer. Nordisk forskningsprogram for språkteknologi tar slutt i 2005 og KUNSTI i 2006.  Prosjekter som faller under disse programmene fases ut.  Det er ikke planlagt spesifikke omstillingstiltak eller ressursallokeringer.

6. Forskningsfinansiering

a) Instituttets hovedfinansieringskilder for forskning

Norges forskningsråd, Nordisk ministerråd, Den europeiske kommisjonen, NIH-NIDCD (National Institutes of Health, National Institute for Deafness and other Communicative Disorders, USA), Meltzerfondet.

SLF har satt opp et laboratorium for psykolingvistisk eskperimentering med finansering fra HF-Fakultetet.

b) Vurder instituttets søknadsaktivitet og uttelling vis á vis relevante kilder som f.eks. Norges forskningsråd, EU, private selskaper og offentlig virksomhet

Søknadsprosessene er krevende.  Da en særlig krevende søknad om Nordic Center of Excellence in Multilingual Technologies ikke ble innvilget, var flere måneders forskningstid bortkastet.  Et lite miljø har egentlig ikke nok ressurser til å ta en slik risiko.

c) Planer for instituttets forskningsfinansiering de kommende 2 år, herunder planer for utvikling av ressursgrunnlaget gjennom en økning av den eksterne finansieringen av forskningen, samt planer for utvikling og tilpasning av instituttets kostnadsstruktur (lønn/driftsmidler/investeringer) til forventet aktivitetsnivå i forskningen

SLF har i samarbeid med AKSIS og andre søkt om et nytt prosjekt under EUs 6. rammeprogram.  Videre er planen å søke innen EUs 7. rammeprogram, og NFRs VERDIKT og fortsettelsen av KUNSTI, når den tiden kommer og til de grader disse programmene åpner for det.