Målbryting

er skriftserien til prosjektet Talemålsendring i Noreg. Her vert det publisert arbeid som er skrivne av (hovudfags)studentar, stipendiatar og vitskapleg tilsette. Arbeida er i artikkelformat (seminar- og konferanseinnlegg, mindre avhandlingar) og bokformat (hovudoppgåver, større avhandlingar, rapportar). Bidrag frå gjesteførelesarar i samband med seminar, førelesingar og konferansar vert også publiserte her.

Talemålsendring i Noreg er eit paraplyprosjekt for gransking av talemålsutviklinga i Noreg der dei nordiske institutta ved universiteta i Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen, og ved Høgskolen i Agder, tek del. Eit viktig mål for prosjektet er å granska utviklinga av språkleg regionalisering med særleg vekt på kva for rolle talespråket til ungdommen spelar. Leiinga for prosjektet er lagd til Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.

Redaktør: Gunnstein Akselberg

Redaksjonskomité: Styringsgruppa for prosjektet Talemålsendring i Noreg.

ISSN: 1500-8576

Pris kr. 70.-.


1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7

 

 

Nr 1 (ISBN 82-91987-00-9) - Ragnhild Haugen: Variasjon og endring i sogndalsdialekten. Ei sosiolingvistisk undersøking av talemålet i Sogndal.
Hovudoppgåve ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen hausten 1997.

Innhaldsliste:
Føreord
Innhaldsliste
Oversikt over vedlegg
Oversikt over kart, figurar og tabellar

DEL 1: BAKGRUNN OG TEORI
1. Innleiing og oversikter
1.1. Føremål
1.2. Tidlegare undersøking av sogndalsdialekten
1.3. Kapitteloversyn
2. Sogndal
2.1. Geografisk avgrensing
2.2. Folketalsutvikling
2.3. Næringsliv
2.4. Skular
2.5. Kommunikasjonar
2.6. Sogndalsfjøra
2.7. Sogndalsdalen
3. Talemålet
3.1. Målføra i Sogn og Fjordane
3.2. Sognemåla
3.3. Sogndalsmålet i høve til dei andre mitresognsmåla
3.4. Grammatikkskisse
3.4.1. Fonologi
3.4.2. Morfologi
3.4.3. Fonologiske reglar
4. Sosiolingvistikk
4.1. Synkroni og diakroni, eller variasjon og endring
4.2. Årsaker til variasjon og endring
4.2.1. Ytre faktorar
4.2.2. Indre faktorar
4.2.3. Identitet og tilpassing
4.3. Nokre sosiolingvistiske undersøkingar
4.4. Val av fokus på variasjon

DEL 2: GJENNOMFØRINGA AV UNDERSØKINGA
5. Metode
5.1. Kvantitativ eller kvalitativ metode
5.2. Forprosjekt
5.3. Informantutval
5.4. Innsamlingsmetode
6. Språklege variablar
6.1. Lydverk
6.2. Formverk
6.3. Kommentarar til variablane
6.4. Det språklege materialet
6.4.1. Klassifisering og krav
6.4.2. Ekserpering
6.4. Andre aktuelle variablar som ikkje er med i granskinga
7. Sosiale variablar
7.1. Alder
7.2. Region
7.3. Kjønn
7.4. Utdanning
7.5. Yrkesgruppe
7.6. Foreldrebakgrunn
7.7. Tid borte frå Sogn
7.8. Nettverksvariablar
7.9. Gruppering av variablar
8. Bruk av statistiske metodar
8.1. Hypotetisk-deduktiv metode
8.2. Datanivå og operasjonalisering av språklege variablar
8.3. Datanivå og operasjonalisering av ikkje-språklege variablar
8.4. Retningsnøytrale og retningsbestemte hypotesar
8.5. Samsvar og skilnad mellom grupper og val av testtype
8.6. Reliabilitet og reliabilitetskontroll
8.7. Validitet
8.8. Eigenvurdering av datakvalitet
9. Hypotesar
9.1. Dei einskilde hypotesane
9.1.1. Frekvensen av tradisjonelle språkformer i materialet
9.1.2. Alder og aldersgrupper
9.1.3. Region
9.1.4. Kjønn
9.1.5. Utdanning
9.1.6. Yrkesgruppe
9.1.7. Foreldrebakgrunn
9.1.8. Tid borte frå Sogn
9.1.9. Nettverk
9.2. Hypotesar med grupperte variablar
9.2.1. Aldersgruppe i kvar region
9.2.2. Kjønn i kvar region
9.2.3. Aldersgruppe og kjønn

DEL 3: RESULTAT I HØVE TIL HYPOTESANE
10.1. Resultat på lågare nivå
10.1.1. Frekvensen av tradisjonelle språkformer i materialet
10.1.2. 'Språk' - 'alder' - 'aldersgrupper'
10.1.3. 'Språk' - 'region'
10.1.4. 'Språk' - 'kjønn'
10.1.5. 'Språk' - utdanning'
10.1.6. 'Språk' - 'yrkesgruppe'
10.1.7. 'Språk' - 'foreldrebakgrunn'
10.1.8. 'Språk' - 'tid borte frå Sogn'
10.2. Resultat for kopling av variablar
10.2.1. 'Språk' - 'aldersgruppe og variasjon'
10.2.2. 'Språk' - 'kjønn og region'
10.2.3. 'Språk' - 'aldersgruppe og kjønn'

DEL 4: DRØFTING
11.1. Variasjon
11.1.1. 'Språk' - 'kjønn'
11.1.2. 'Språk' - 'region'
11.1.3. 'Språk' - 'aldersgruppe og kjønn'
11.2. Endring
11.2.1. Frekvensen av språkformer
11.2.2. 'Språk' - 'alder'
11.2.3. 'Språk' - 'alder og region'
11.2.4. 'Språk' - 'alder og kjønn'
11.3. Nokre ytre årsaker til variasjon og endring eller til homogenitet og stabilitet

DEL 5: AVSLUTNING
12.1. Oppsummering og konklusjonar
12.2. Tankar om framtidsdialekten
12.3. Idéar til vidare arbeid med emnet
Oversikt over vedlegg
A: Konsesjon frå Datatilsynet
B: Konsesjon frå Sentralkontoret for folkeregistrering
C: Ord som har 100 % tradisjonelle former
D: Ord som har 100 % nyare former
E: Orda i materialet som viser variasjon
F: Ord i materialet med allofonen

    Til toppen av siden

 

Nr. 2 (ISBN 82-91987-01-7)

Innhald:

Innleiing
Gunnstein Akselberg: Prosjektet Talemålsendring i Noreg (TEIN) - form og innhald
Helge Sandøy: Talemålsendring i Noreg. Om bakgrunnen for prosjektet
Inger Lise Pedersen: Hvornår er en kode ikke længere den samme kode - og hvem afgør det?
Frans Gregersen: Om teori og teorier i det norske talemålsprosjektet
Martin Skjekkeland: Agder - ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området?
Unn Røyneland: Språkleg regionalisering på Røros og Tynset
Ragnhild Haugen: Variasjon og endring av sogndalsdialekten
Reidunn Hernes: Målbryting hjå ungdomar i Os
Ola Sølvberg: Endringar i førdedialekten
Sigfrid Tvitekkja: Den faglege sjølvforståinga i norsk talemålsgransking. Eit fagkritisk innlegg
Elin Strømme Nilsen: Forholdet mellom normaliserte og ikke-normaliserte varieteter på Dalen offentlige skole for blinde
Nina Berge Rudi: Er det råd å stole på rapportert språkbruk?
Bård Eskeland: Språksosial gransking av endringar i ordtilfanget i vestlandskommunen Stord
Tone Skramstad: Hvor langt strekker oslocirkumferensen seg?

Kari Anne Vold Ulset: Seks ungdommers talemål i nedre Melhus

   Til toppen av siden

Nr 3 (ISBN 82-91987-02-5) - Kjetil Jensen: Språkendringsmønstre. En metodekritisk analyse av apokope i fauskedialekten.

Tabeller
Figurer
Tegn

1. Innledning

2. Talemålsstudiet - bakgrunn og forutsetninger
2.1. Fra homogene dialekter til systematisk variasjon
2.1.1. Tradisjonell dialektologi
2.1.2. By-dialektologi
2.2. Sosiolingvistikk
2.2.1. Det kvantitative paradigmet
2.2.1.1. Den sosiolingvistiske variabel
2.2.1.2. Variasjonsreglenes status
2.2.1.3. Analyseprogram
2.2.2. Språkvariasjon og språkendring
2.2.2.1. Årsaker til språkendring
2.2.2.2. The apparent time construct
2.2.3. Kritikk av det kvantitative paradigmet
2.2.3.1. Struktur og funksjon
2.2.3.2. Kausale forklaringer eller hermeneutisk forståelse

 

3. Metode i materialinnsamlingen
3.1. Rekruttering av informanter
3.1.1. Sannsynlighetsutvelging
3.1.2. Skjønnsmessig utvelging
3.1.3. Utvalgsstørrelse
3.2. Utvalget i undersøkelsen
3.2.1. Rekrutteringsprosedyren
3.3. Bakgrunn for valg av sosiale variabler
3.3.1. Alder og kjønn
3.3.2. Bosted
3.4. Materialinnsamling
3.4.1. Kvantitative betingelser
3.4.2. Uformell språkbruk - en kort drøfting
3.4.2.1. Intervjuet
3.4.2.2. Deltakende observasjon
3.4.3. Materialinnsamlingen i undersøkelsen

 

4. Språkvariabelen
4.1. Vokalreduksjon og apokope i et diakront perspektiv
4.1.1. Apokope i dagens dialekter
4.1.2. Apokopens framvekst - mulige årsaker
4.2. Apokope i Fauske
4.2.1. Vaieteter
4.2.2. Faktorer som kan tenkes å fremme modifisering
4.2.3. De intralingvistiske faktorgruppene i undersøkelsen

 

5. Statistisk analyse og interpretasjon
5.1. Om bruk av statistikk i sosiolingvistikken
5.1.1. Korrelasjon og årsaker
5.1.2. Statistisk databehandling - problem og strategier
5.1.3. Amalyseprogrammet Goldvarb
5.2. En analyse av variasjon i fauskedialekten
5.2.1. Intralingvistiske variasjonsmønstre
5.2.1.1. Et forsøk på å forklare faktorenes virkningsgrad
5.2.1.2. Endelig tilrettelegging av materialet
5.2.2. Sosiolingvistisk analyse
5.2.2.1. Tettsted
5.2.2.2. Landsbygd
5.2.2.3. De grammatiske kategoriene
5.2.2.3.1. Adverb
5.2.2.3.2. Bestemt intetkjønn
5.2.2.3.3. Flertall
5.2.2.3.4. Svake hankjønnsord
5.2.2.3.5. Svake hunkjønnsord
5.2.2.4 Sosiolingvistiske mønstre som tegn på språkendring
5.2.2.5. Intra- og interindividuell variasjon
5.1.1.5.1. Implikasjonsanalyse
5.3. Oppsummering og konklusjon

 

6. Sluttkommentar
Litteratur
Appendiks A
Appendiks B
Appendiks C

   Til toppen av siden

 

Nr 4 (ISBN 82-91987-03-3) - Språkleg regionalisering

Gunnstein Akselberg: Innleiing

Peter Auer: Processes of horizontal and vertical convergence in present day Germany

Erik Fossåskaret: Surapalen som identitetsmarkør. Regionalisering, stad og sjølvforståing

Helge Stangnes: Senjamålet. Ein nordnorsk dialekt mellom tre regionssentra

Arne Torp: Skarre-r - ingen talefeil likevel? Teorier om opphavet til skarring - og hvor langt skarringa vil gå

Randi Benedikte Brodersen: Det kvalitative telefoninterview og andre interviewmetoder i sociolingvistikken

Endre Brunstad: Alltid fleire normer. Refleksjonar kring språknormomgrepet og talemålsgranskinga

Hilde Nilsen: Syntaks og språkkontakt i Nordreisa

Tone Skramstad: Hvor står sosiolingvistikken i dag? Sosiolingvistikk - metoder, målsetning og ansvar 1979-1999

Ellen Skolseg: "Vi snakker bare litt bredt". Problemer som kan oppstå når lingvister og ikke-lingvister skal snakke om språk

Karen Margrete Kvåle: Talemålsendring i Valdres - i retning av kva?

   Til toppen av siden

 

Nr 5 (ISBN 82-91987-04-1) - Ungdom og språk

Gunnstein Akselberg: Ungdom og språk

Jenny Cheshire: Global English, local English and youth identities in England and Europe

Martin Skjekkeland: 'Personlegdomen' som bakgrunnsvariabel i sosiolingvistikken

Arne Torp: Norske 'landsdelar' og norsk målføreinndeling - spesielt om Sørlandet og 'sørlandsk'

Unn Røyneland: Aldersavgrensing og ungdom som språkendringsagentar

Magnhild Selås: Beskrive, forklare eller forstå i sosiolingvistikken

Randi Benedikte Brodersen: Sproglig adfærd og identitetsoppfattelser blandt danskere i Norge

Silje Johannessen. Åsdølmålet 90 år etter Didrik Arup Seip. Noen refleksjoner omkring det å sammenlikne to synkrone dialektstudier

Til toppen av siden

 

Nr 6 (ISBN 82-91987-06-8) - Språkleg identitet og haldning

Gunnstein Akselberg: Språkleg identitet og haldning
Dennis Preston: What is Folk Linguistics?
Raphael Berthele: Attitudes and Mental Model of Language: On the Cognitive Foundation of Sociolinguistic Practice
Brit Mæhlum: Hvor går vi - og hvorfor? Et forsøk på å trekke noe noen store linjer i utviklingen av norsk talemål
Gunnstein Akselberg: Evaluering av eigen dialekt og aktuelle faktorar i den dialektale sosialiseringsprosessen. Talemålsvariasjon og språkhaldningar hjå ungdom på Voss ved tusenårsskiftet
Eric Papazian: Skarring i Oslo, skarre /r/ og retroflekser
Randi Solheim: Språket i smeltegryta. Ein presentasjon av eit prosjekt
Ragnhild Haugen: Sjølvrapporterte språkhaldningar frå ungdomar i Sogndal
Hilde Sollid: Om observatørens paradoks
Rune Røsstad: Å undersøke oppfatninger om endring og variasjon i eigen dialekt
Kari Anne Vold Ulset: Urbanisering som forklaringsfaktor i talemålsutviklingen
Kristine Kleivenes: Med kristiansundsdialekten på flyttefot. En undersøkelse av serks utflytta kristiansunderes språkholdninger og språklige atferd - i det "nye" språkklimaets tid
Annika S. Odland: Prinsipper og utfordringer i tospråklig undervisning for barn

Til toppen av siden

 

Nr 7 (ISBN 82-91987-07-6) - Sosiolingvistiske modellar - haldning, regionalisering, forklaring og normering

Gunnstein Akselberg: Sosiolingvistiske modellar
Marit Merete Lunde: Haldningar - finst dei? Og er dei i så fall å finne i individa eller i det sosiale rommet mellom dei? Ei drøfting av haldningsomgrepet ut frå ulike tilnærmingsmåtar
Inger Margrethe Hvenekilde Seim: Språkholdninger og undersøkelser av dem. En kritisk vurdering av metodebruk med utgangspunkt i tre ulike språkholdnings-undersøkelser
Inger Johansen: Språkhaldningar og språkhandlingar
Stian Hårstad: Den problematiske regionaliseringen
Gunnstein Akselberg: Talemålsregionalisering - modellar og røynd
Veturlidi Óskarsson: Lågtyska ord i äldre isländska: Har de vandrat genom norskan?
Reidunn Hernes: Kvar i verda finst språket? Ei drøfting av sosiolingvistikken sitt stsudieobjekt - i spenningsfeltet mellom individ og kollektiv

Til toppen av siden

 


URL: http://www.hf.uib.no/i/Nordisk/publikasjoner/maal.html


 

Oppdatert 08.08.05, kl. 13:53 av AML.