|
Målbryting
er skriftserien til
prosjektet Talemålsendring i Noreg. Her vert
det publisert arbeid som er skrivne av (hovudfags)studentar,
stipendiatar og vitskapleg tilsette. Arbeida er i
artikkelformat (seminar- og konferanseinnlegg, mindre
avhandlingar) og bokformat (hovudoppgåver,
større avhandlingar, rapportar). Bidrag frå
gjesteførelesarar i samband med seminar,
førelesingar og konferansar vert også
publiserte her.
Talemålsendring i
Noreg er eit paraplyprosjekt for gransking av
talemålsutviklinga i Noreg der dei nordiske institutta
ved universiteta i Tromsø,
Trondheim,
Oslo
og Bergen,
og ved Høgskolen
i Agder, tek del.
Eit viktig mål for prosjektet er å granska
utviklinga av språkleg regionalisering med
særleg vekt på kva for rolle talespråket
til ungdommen spelar. Leiinga for prosjektet er lagd til
Nordisk
institutt, Universitetet i
Bergen.
Redaktør:
Gunnstein
Akselberg
Redaksjonskomité:
Styringsgruppa for prosjektet Talemålsendring i
Noreg.
ISSN:
1500-8576
Pris kr.
70.-.
1
- 2
- 3
- 4
-
5
- 6
- 7
Nr 1 (ISBN
82-91987-00-9) - Ragnhild Haugen: Variasjon og endring
i sogndalsdialekten. Ei sosiolingvistisk undersøking
av talemålet i Sogndal.
Hovudoppgåve ved Nordisk
institutt, Universitetet i Bergen hausten 1997.
Innhaldsliste:
Føreord
Innhaldsliste
Oversikt over vedlegg
Oversikt over kart, figurar og
tabellar
DEL 1: BAKGRUNN OG
TEORI
1. Innleiing og
oversikter
1.1. Føremål
1.2. Tidlegare undersøking av
sogndalsdialekten
1.3. Kapitteloversyn
2. Sogndal
2.1. Geografisk avgrensing
2.2. Folketalsutvikling
2.3. Næringsliv
2.4. Skular
2.5. Kommunikasjonar
2.6. Sogndalsfjøra
2.7. Sogndalsdalen
3. Talemålet
3.1. Målføra i Sogn og
Fjordane
3.2. Sognemåla
3.3. Sogndalsmålet i høve
til dei andre mitresognsmåla
3.4. Grammatikkskisse
3.4.1. Fonologi
3.4.2. Morfologi
3.4.3. Fonologiske reglar
4. Sosiolingvistikk
4.1. Synkroni og diakroni, eller
variasjon og endring
4.2. Årsaker til variasjon og
endring
4.2.1. Ytre faktorar
4.2.2. Indre faktorar
4.2.3. Identitet og
tilpassing
4.3. Nokre sosiolingvistiske
undersøkingar
4.4. Val av fokus på
variasjon
DEL 2: GJENNOMFØRINGA AV
UNDERSØKINGA
5. Metode
5.1. Kvantitativ eller kvalitativ
metode
5.2. Forprosjekt
5.3. Informantutval
5.4. Innsamlingsmetode
6. Språklege
variablar
6.1. Lydverk
6.2. Formverk
6.3. Kommentarar til
variablane
6.4. Det språklege
materialet
6.4.1. Klassifisering og
krav
6.4.2. Ekserpering
6.4. Andre aktuelle variablar som ikkje
er med i granskinga
7. Sosiale variablar
7.1. Alder
7.2. Region
7.3. Kjønn
7.4. Utdanning
7.5. Yrkesgruppe
7.6. Foreldrebakgrunn
7.7. Tid borte frå
Sogn
7.8. Nettverksvariablar
7.9. Gruppering av variablar
8. Bruk av statistiske
metodar
8.1. Hypotetisk-deduktiv
metode
8.2. Datanivå og
operasjonalisering av språklege variablar
8.3. Datanivå og
operasjonalisering av ikkje-språklege
variablar
8.4. Retningsnøytrale og
retningsbestemte hypotesar
8.5. Samsvar og skilnad mellom grupper
og val av testtype
8.6. Reliabilitet og
reliabilitetskontroll
8.7. Validitet
8.8. Eigenvurdering av
datakvalitet
9. Hypotesar
9.1. Dei einskilde
hypotesane
9.1.1. Frekvensen av tradisjonelle
språkformer i materialet
9.1.2. Alder og
aldersgrupper
9.1.3. Region
9.1.4. Kjønn
9.1.5. Utdanning
9.1.6. Yrkesgruppe
9.1.7. Foreldrebakgrunn
9.1.8. Tid borte frå
Sogn
9.1.9. Nettverk
9.2. Hypotesar med grupperte
variablar
9.2.1. Aldersgruppe i kvar
region
9.2.2. Kjønn i kvar
region
9.2.3. Aldersgruppe og
kjønn
DEL 3: RESULTAT I HØVE TIL
HYPOTESANE
10.1. Resultat på lågare
nivå
10.1.1. Frekvensen av tradisjonelle
språkformer i materialet
10.1.2. 'Språk' - 'alder' -
'aldersgrupper'
10.1.3. 'Språk' -
'region'
10.1.4. 'Språk' -
'kjønn'
10.1.5. 'Språk' -
utdanning'
10.1.6. 'Språk' -
'yrkesgruppe'
10.1.7. 'Språk' -
'foreldrebakgrunn'
10.1.8. 'Språk' - 'tid borte
frå Sogn'
10.2. Resultat for kopling av
variablar
10.2.1. 'Språk' - 'aldersgruppe
og variasjon'
10.2.2. 'Språk' - 'kjønn
og region'
10.2.3. 'Språk' - 'aldersgruppe
og kjønn'
DEL 4:
DRØFTING
11.1. Variasjon
11.1.1. 'Språk' -
'kjønn'
11.1.2. 'Språk' -
'region'
11.1.3. 'Språk' - 'aldersgruppe
og kjønn'
11.2. Endring
11.2.1. Frekvensen av
språkformer
11.2.2. 'Språk' -
'alder'
11.2.3. 'Språk' - 'alder og
region'
11.2.4. 'Språk' - 'alder og
kjønn'
11.3. Nokre ytre årsaker til
variasjon og endring eller til homogenitet og
stabilitet
DEL 5: AVSLUTNING
12.1. Oppsummering og
konklusjonar
12.2. Tankar om
framtidsdialekten
12.3. Idéar til vidare arbeid
med emnet
Oversikt over vedlegg
A: Konsesjon frå
Datatilsynet
B: Konsesjon frå Sentralkontoret
for folkeregistrering
C: Ord som har 100 % tradisjonelle
former
D: Ord som har 100 % nyare
former
E: Orda i materialet som viser
variasjon
F: Ord i materialet med allofonen
Til
toppen av siden
Nr. 2 (ISBN
82-91987-01-7)
Innhald:
Innleiing
Gunnstein Akselberg: Prosjektet
Talemålsendring i Noreg (TEIN) - form og
innhald
Helge Sandøy:
Talemålsendring i Noreg. Om bakgrunnen for
prosjektet
Inger Lise Pedersen: Hvornår er
en kode ikke længere den samme kode - og hvem
afgør det?
Frans Gregersen: Om teori og teorier i
det norske talemålsprosjektet
Martin Skjekkeland: Agder - ein region
mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i
området?
Unn Røyneland: Språkleg
regionalisering på Røros og Tynset
Ragnhild Haugen: Variasjon og endring
av sogndalsdialekten
Reidunn Hernes: Målbryting
hjå ungdomar i Os
Ola Sølvberg: Endringar i
førdedialekten
Sigfrid Tvitekkja: Den faglege
sjølvforståinga i norsk
talemålsgransking. Eit fagkritisk innlegg
Elin Strømme Nilsen: Forholdet
mellom normaliserte og ikke-normaliserte varieteter på
Dalen offentlige skole for blinde
Nina Berge Rudi: Er det råd
å stole på rapportert
språkbruk?
Bård Eskeland: Språksosial
gransking av endringar i ordtilfanget i vestlandskommunen
Stord
Tone Skramstad: Hvor langt strekker oslocirkumferensen
seg?
Kari Anne Vold Ulset: Seks ungdommers
talemål i nedre Melhus
Til
toppen av siden
Nr 3 (ISBN
82-91987-02-5) - Kjetil Jensen:
Språkendringsmønstre. En metodekritisk
analyse av apokope i fauskedialekten.
Tabeller
Figurer
Tegn
1. Innledning
2. Talemålsstudiet - bakgrunn
og forutsetninger
2.1. Fra homogene dialekter til systematisk variasjon
2.1.1. Tradisjonell dialektologi
2.1.2. By-dialektologi
2.2. Sosiolingvistikk
2.2.1. Det kvantitative paradigmet
2.2.1.1. Den sosiolingvistiske variabel
2.2.1.2. Variasjonsreglenes status
2.2.1.3. Analyseprogram
2.2.2. Språkvariasjon og språkendring
2.2.2.1. Årsaker til språkendring
2.2.2.2. The apparent time construct
2.2.3. Kritikk av det kvantitative paradigmet
2.2.3.1. Struktur og funksjon
2.2.3.2. Kausale forklaringer eller hermeneutisk
forståelse
3. Metode i materialinnsamlingen
3.1. Rekruttering av informanter
3.1.1. Sannsynlighetsutvelging
3.1.2. Skjønnsmessig utvelging
3.1.3. Utvalgsstørrelse
3.2. Utvalget i undersøkelsen
3.2.1. Rekrutteringsprosedyren
3.3. Bakgrunn for valg av sosiale variabler
3.3.1. Alder og kjønn
3.3.2. Bosted
3.4. Materialinnsamling
3.4.1. Kvantitative betingelser
3.4.2. Uformell språkbruk - en kort
drøfting
3.4.2.1. Intervjuet
3.4.2.2. Deltakende observasjon
3.4.3. Materialinnsamlingen i
undersøkelsen
4. Språkvariabelen
4.1. Vokalreduksjon og apokope i et diakront perspektiv
4.1.1. Apokope i dagens dialekter
4.1.2. Apokopens framvekst - mulige årsaker
4.2. Apokope i Fauske
4.2.1. Vaieteter
4.2.2. Faktorer som kan tenkes å fremme
modifisering
4.2.3. De intralingvistiske faktorgruppene i
undersøkelsen
5. Statistisk analyse og
interpretasjon
5.1. Om bruk av statistikk i sosiolingvistikken
5.1.1. Korrelasjon og årsaker
5.1.2. Statistisk databehandling - problem og strategier
5.1.3. Amalyseprogrammet Goldvarb
5.2. En analyse av variasjon i fauskedialekten
5.2.1. Intralingvistiske variasjonsmønstre
5.2.1.1. Et forsøk på å forklare
faktorenes virkningsgrad
5.2.1.2. Endelig tilrettelegging av materialet
5.2.2. Sosiolingvistisk analyse
5.2.2.1. Tettsted
5.2.2.2. Landsbygd
5.2.2.3. De grammatiske kategoriene
5.2.2.3.1. Adverb
5.2.2.3.2. Bestemt intetkjønn
5.2.2.3.3. Flertall
5.2.2.3.4. Svake hankjønnsord
5.2.2.3.5. Svake hunkjønnsord
5.2.2.4 Sosiolingvistiske mønstre som tegn på
språkendring
5.2.2.5. Intra- og interindividuell variasjon
5.1.1.5.1. Implikasjonsanalyse
5.3. Oppsummering og konklusjon
6. Sluttkommentar
Litteratur
Appendiks A
Appendiks B
Appendiks C
Til
toppen av siden
Nr 4 (ISBN
82-91987-03-3) - Språkleg
regionalisering
Gunnstein Akselberg:
Innleiing
Peter Auer: Processes of horizontal
and vertical convergence in present day Germany
Erik Fossåskaret: Surapalen
som identitetsmarkør. Regionalisering, stad og
sjølvforståing
Helge Stangnes: Senjamålet.
Ein nordnorsk dialekt mellom tre regionssentra
Arne Torp: Skarre-r - ingen talefeil
likevel? Teorier om opphavet til skarring - og hvor langt
skarringa vil gå
Randi Benedikte Brodersen: Det
kvalitative telefoninterview og andre interviewmetoder i
sociolingvistikken
Endre Brunstad: Alltid fleire
normer. Refleksjonar kring språknormomgrepet og
talemålsgranskinga
Hilde Nilsen: Syntaks og
språkkontakt i Nordreisa
Tone Skramstad: Hvor står
sosiolingvistikken i dag? Sosiolingvistikk - metoder,
målsetning og ansvar 1979-1999
Ellen Skolseg: "Vi snakker bare litt
bredt". Problemer som kan oppstå når lingvister
og ikke-lingvister skal snakke om språk
Karen Margrete Kvåle:
Talemålsendring i Valdres - i retning av
kva?
Til
toppen av siden
Nr 5 (ISBN
82-91987-04-1) - Ungdom og språk
Gunnstein Akselberg: Ungdom og
språk
Jenny Cheshire: Global English,
local English and youth identities in England and
Europe
Martin Skjekkeland: 'Personlegdomen'
som bakgrunnsvariabel i sosiolingvistikken
Arne Torp: Norske 'landsdelar' og
norsk målføreinndeling - spesielt om
Sørlandet og 'sørlandsk'
Unn Røyneland:
Aldersavgrensing og ungdom som
språkendringsagentar
Magnhild Selås: Beskrive,
forklare eller forstå i sosiolingvistikken
Randi Benedikte Brodersen: Sproglig
adfærd og identitetsoppfattelser blandt danskere i
Norge
Silje Johannessen.
Åsdølmålet 90 år etter Didrik Arup
Seip. Noen refleksjoner omkring det å sammenlikne to
synkrone dialektstudier
Til
toppen av siden
Nr 6 (ISBN
82-91987-06-8) - Språkleg identitet og
haldning
Gunnstein Akselberg: Språkleg
identitet og haldning
Dennis Preston: What is Folk Linguistics?
Raphael Berthele: Attitudes and Mental Model of Language: On
the Cognitive Foundation of Sociolinguistic Practice
Brit Mæhlum: Hvor går vi - og hvorfor? Et
forsøk på å trekke noe noen store linjer
i utviklingen av norsk talemål
Gunnstein Akselberg: Evaluering av eigen dialekt og aktuelle
faktorar i den dialektale sosialiseringsprosessen.
Talemålsvariasjon og språkhaldningar hjå
ungdom på Voss ved tusenårsskiftet
Eric Papazian: Skarring i Oslo, skarre /r/ og
retroflekser
Randi Solheim: Språket i smeltegryta. Ein presentasjon
av eit prosjekt
Ragnhild Haugen: Sjølvrapporterte
språkhaldningar frå ungdomar i Sogndal
Hilde Sollid: Om observatørens paradoks
Rune Røsstad: Å undersøke oppfatninger
om endring og variasjon i eigen dialekt
Kari Anne Vold Ulset: Urbanisering som forklaringsfaktor i
talemålsutviklingen
Kristine Kleivenes: Med kristiansundsdialekten på
flyttefot. En undersøkelse av serks utflytta
kristiansunderes språkholdninger og språklige
atferd - i det "nye" språkklimaets tid
Annika S. Odland: Prinsipper og utfordringer i
tospråklig undervisning for barn
Til
toppen av siden
Nr
7 (ISBN 82-91987-07-6) - Sosiolingvistiske modellar -
haldning, regionalisering, forklaring og
normering
Gunnstein Akselberg:
Sosiolingvistiske modellar
Marit Merete Lunde: Haldningar - finst dei? Og er dei i
så fall å finne i individa eller i det sosiale
rommet mellom dei? Ei drøfting av haldningsomgrepet
ut frå ulike tilnærmingsmåtar
Inger Margrethe Hvenekilde Seim: Språkholdninger og
undersøkelser av dem. En kritisk vurdering av
metodebruk med utgangspunkt i tre ulike
språkholdnings-undersøkelser
Inger Johansen: Språkhaldningar og
språkhandlingar
Stian Hårstad: Den problematiske regionaliseringen
Gunnstein Akselberg: Talemålsregionalisering -
modellar og røynd
Veturlidi Óskarsson: Lågtyska ord i äldre
isländska: Har de vandrat genom norskan?
Reidunn Hernes: Kvar i verda finst språket? Ei
drøfting av sosiolingvistikken sitt stsudieobjekt - i
spenningsfeltet mellom individ og kollektiv
Til
toppen av siden
|