UNIVERSITETET I BERGEN

Det historisk-filosofiske fakultet

HANDLINGSPLAN

PROSJEKTINITIERING OG PROSJEKTSAMARBEID

PÅ TVERS AV FAGMILJØENE VED HF

Forskningsutvalget nedsatte i november 2004 følgende arbeidsgruppe:

Gunnstein Akselberg (leder)

Jostein Børtnes, IKRR

Kjersti Fløttum, Romansk institutt

Astri Andresen, Historisk institutt

Trine Moe er sekretær for gruppen

Gruppen ble etter første møte utvidet med Frode Thorsen, Griegakademiet.

Gruppens mandat var å gi innspill til hvordan fakultetet kan organisere tverrfaglig og instituttoverskridende prosjektinitiering og prosjektsamarbeid.

Frist 31.mars 2005

Rammer

Den nye forskningsmeldingen ”Vilje til forskning” som er lagt frem 18. mars i år setter ambisiøse mål for å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon. Regjeringen går inn for at den samlede forskningsinnsatsen øker til 3 prosent av BNP innen 2010, hvorav 1 prosent fra offentlige kilder. Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt til 50 milliarder kroner. Stortingsmeldingen om norsk forskning trekker frem tre gjennomgående prioriteringer: internasjonalisering, grunnforskning og innovasjon.

Universitetet i Bergen ønsker å være en forskningsinstitusjon på internasjonalt nivå. I den nye forskningsstrategien for Universitetet i Bergen er krav til samarbeid på tvers av faglige og organisatoriske skillelinjer og behovet for eksterne forskningsmidler særlig presisert. Faglig bredde er en forutsetning for å drive forskning av høy kvalitet og i fremragende forskningsmiljøer. Det skal drives kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå innenfor relevante disipliner, og kvaliteten i denne virksomheten skal vurderes på linje med forskning.

HF-fakultetet ønsker nå å iverksette denne strategien. Derfor har fakultetet utarbeidet en handlingsplan for hvordan forskningsprosjekter på tvers av fagmiljøene skal initieres og følges opp, og på hvilken måte fakultetet skal være en pådriver for å skaffe ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Det er en målsetning for fakultetet at flest mulig forskere og kunstnere opplever seg faglig som ”grensegjengere” heller enn bare å isolere seg i eget fagmassiv. En større grad av flerfaglig tilnærming til forskning og forskningsprosjekter vil også gi en tilleggsverdi for fakultetets PhD- kandidater og fakultetets forskerutdanning.

Målsetning

Det er et mål for fakultetet å fremme faglig mangfold og kvalitet i forskning og kunstnerisk produksjon. Fakultetet er avhengig av faglig bredde. Både disiplinforskning og flerfaglig forskning er viktig å ivareta for fakultetet, men utfordringen er å få til større tverrfaglig, flerfaglig og instituttoverskridende prosjektsamarbeid. Organisering og systematisk prosjektoppfølging er derfor en viktig del av fakultetets arbeid. Fakultetet vil også legge økt vekt på å fremme og premiere kvalitet i vitenskapelig og kunstnerisk produksjon blant annet gjennom bruk av strategiske midler.

Fakultetet har definert fem delmål i en handlingsplan for fagoverskridende prosjektinitiering og prosjektsamarbeid:

1. Fakultetet skal identifisere gode, kreative, produktive og initiativrike miljøer

2. Fakultet skal være pådriver for at det vitenskaplige, kunstneriske og administrative personalet generelt, og instituttstyrere spesielt, får et eierskap til handlingsplanen.

3. Fakultetet skal stimulere fagmiljøene til å utvikle gode søknader om eksterne midler, helst knyttet til større prosjekter og til sentrale satsningsområder ved UiB

4. Fakultetet skal støtte og følge opp prioriterte faggrupper og personer administrativt og økonomisk

5. Fakultetet skal profilere slike miljø og personer i sin interne og eksterne formidling

1. Identifisering av gode miljøer for vitenskapelig og kunstnerisk produksjon innenfor fakultetets enheter

Fakultetet ønsker å bruke søknader og prosjektskisser som er blitt til i forbindelse med ulike typer søknadsprosesser for å identifisere de gode fagmiljøene og de gode forskningsprosjektene. Målet er i større grad å fremme prosjektsamarbeid. I tillegg til søknadsprosessene vil universitetets registre over de ansattes publikasjoner og kunstneriske resultater være et viktig middel til å identifisere og bygge opp gode miljøer. Identifiseringsprosessen må skje på et faglig kvalifisert grunnlag. Fakultetet vil i arbeidet med å identifisere gode miljøer for vitenskapelig og kunstnerisk produksjon støtte seg til kvalifiserte faglige vurderinger og uavhengige evalueringer. Der det er hensiktsmessig bør fakultetet også bidra til å bygge opp større grupper innenfor aktuelle og viktige felt. Eksempler på dette kan være kognitiv humanistisk forskning, retorikkforskning og studier i oppføringspraksis (musikk) som vil kunne samle forskere fra flere institutter og fakulteter.

Tiltak:

· I forbindelse med ulike utlysninger om eksterne midler, f.eks SFF søknader, Strategiske midler fra NFR mv skal fakultetet avvikle åpne, interne søknadsrunder.

· Til de årlige styringsdialogene mellom instituttledelse og fakultetsledelse skal instituttet legge frem oversikt over potensialet og prosjektporteføljen i instituttmiljøene samt oversikt over instituttets publisering og andre resultater.

· På bakgrunn av styringsdialogmøtene vil fakultetet invitere forskere/kunstnere med relaterte prosjekter til samarbeidsmøter med fakultetsledelsen med formål å bygge opp større prosjekter.

2. Fakultetet som pådriver

Alle nivåer ved fakultetet har ansvar for oppfølging av planen. Dekanatet vil følge opp planen systematisk gjennom sitt arbeid. Forskningsutvalget skal ha en aktiv rolle både i realiseringen og videreutviklingen av fakultetets strategi for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Særlig viktig er det at det stilles krav til faglige ledere på alle områder og nivåer i organisasjonen. Instituttlederne har en viktig nøkkelrolle som pådrivere. Fakultetet vil legge forholdene best mulig til rette for instituttstyrerne til å utøve faktisk ledelse på dette feltet. Den enkelte forsker/kunstner har ansvar for å synliggjøre egen vitenskapelig og kunstnerisk produksjon og for å knytte faglige kontakter både utover og på tvers av instituttgrensene.

Tiltak:

· I tillegg til årlige styringsdialogmøter skal prodekan for forskning ta initiativ til å arrangere et årlig dialogmøte mellom fakultets- og instituttledelsene (evt. den enkelte styrer og forskerutdanningsansvarlige) om forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

· I tillegg skal prodekan for forskning invitere jevnlig til lunsjmøter der formålet er å utveksle informasjon og planlegge strategi på tvers av instituttgrensene.

· Ved tilsetting av instituttstyrere på åremål skal styrernes ansvar for ledelse av vitenskapelig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid vektlegges.

· Instituttstyrerne er ansvarlig for å innhente og synliggjøre årlige individuelle planer for forskning og prosjektsamarbeid utarbeidet av de vitenskapelig tilsatte.

3. Utvikling av søknader om ekstern finansiering

Fakultetet arbeider med å skape bedre rammevilkår for vitenskapelig og kunstnerisk produksjon.

I denne sammenhengen er det viktig å støtte fagmiljøene i utviklingen av gode søknader om eksterne midler. Fakultetet vil fortsette med sin pådriverfunksjon for å stimulere utviklingen av større prosjekter, også knyttet til UiBs sentrale satsningsområder både gjennom informasjon, oppfølging og økonomiske midler.

Tiltak

· Fakultetet skal hver høst arrangere møte for å informere om hvilke eksterne midler som er tilgjengelige fra hvilke finansieringsinstitusjoner og til hvilke søknadsfrister.

· I forlengelsen av informasjonsmøtet skal det arrangeres ”søkerkurs for nybegynnere”.

· Fakultet skal i samarbeid med rådgiver gi tilbud om ”tverrfaglig skrivegruppe” for ansatte som ønsker å forberede søknader om eksterne midler.

· Fakultetet skal bidra med rådgivning og profesjonell hjelp i søknadsfasen f. eks i forhold til budsjettering.

· Fakultetet skal på forskningsbudsjettet sette av ”såkornsmidler” og midler til frikjøp for å utvikle gode søknader.

4. Støtte og oppfølging av grupper økonomisk og administrativt

I tillegg til å satse på oppbygging av nye tverrfaglige, flerfaglige og tverrfakultære prosjekter skal fakultetet følge opp og bygge opp under vedtatte satsningsområder som ulike miljøer/prosjekter arbeider innenfor. Fakultetet må sikre oppfølging av disse og bidra til at de utvikler seg til å bli dynamiske, synlige og inspirerende for andre fagmiljø. Det er også viktig med en oppfølging av prosjekter som nærmer seg avslutning for å vurdere mulighetene for en eventuell videreføring.

Fakultetet ønsker også et aktivt og systematisk samarbeid med AKSIS og Rokkansenteret i oppbyggingen og oppfølgingen av forskergrupper.

Tiltak:

· Fakultetet skal årlig avsette og lyse ut strategiske prosjektmidler til:

o Støtte til utvikling av søknader om ekstern finansiering som inkluderer flere fagmiljøer

o Støtte til seminarer/nettverksbygging for å utvikle prosjekter på tvers av fagmiljøer

o Støtte til koordinering av fagoverskridende forskningsprosjekter

· Fakultetet skal en gang årlig arrangere åpent fakultetsseminar der prosjektdeltakere i ulike satsninger inviteres til å presentere sine resultater og utfordringer. Formålet vil være å gjøre prosjekter og resultater kjent for andre ved fakultetet, få respons på allerede oppnådde resultater, få innspill til videreutvikling, utvikle nye samarbeidsrelasjoner og søke utvidelse mot nye felt innen forskning og kunstnerisk produksjon.

· Når prosjektperioden nærmer seg slutten, skal prosjektleder ta initiativ til å drøfte med fakultetet og rådgiver hvilke muligheter som finnes for å utvikle prosjektet videre (internt og eksternt, programmer, finansieringsformer, nye samarbeidsrelasjoner, etc)

· Fakultetet skal ved den årlige stipendutlysningen vurdere å utlyse en eller flere av stillingene som postdoktorstilling(er) primært for å følge opp og videreutvikle prosjekter i avslutningsfasen.

· Fakultetet skal invitere AKSIS og Rokkansenteret til jevnlig deltakelse på informasjons- og prosjektmøter.

5. Profilering og formidling av fakultetets vitenskapelige og kunstneriske virksomhet

Synliggjøring av resultater innen vitenskapelig og kunstnerisk produksjon blir stadig viktigere i profileringen av fakultetet. Det skal arbeides systematisk for å synliggjøre denne virksomheten og for å styrke den almennrettede formidlingen. Fakultetet ønsker videre å bidra til at media brukes på en aktiv og god måte. Synliggjøringen skal skje både innad ved HF-fakultetet, på universitetet og overfor resten av samfunnet.

Tiltak:

· Som en del av fakultetets årlige seminar for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid skal det presenteres eksempler på god formidling fra prosjekter. Denne delen av seminaret bør være åpent for et bredere publikum, blant annet for å synliggjøre fagmiljøene og for å vise hva fakultetet faglig sett står for.

· I forbindelse med omstilling av de administrative tjenestene vil fakultetet prioritere:

o å avsette ressurser til å videreutvikle og følge opp fakultetets eksterne nettside for forskning og kunstnerisk produksjon.

o å utvikle en egen intranettside rettet mot ansatte. På denne siden skal all aktuell informasjon legges ut i tillegg til at skal det være linker til aktuelle prosjekter og informasjon om søknader og prosjektskisser som kan utvikles til samarbeidsprosjekter.

· I tillegg til en nettbasert portal vil fakultetet etablere Dekanens interne nyhetsbrev på intranett

· Vitenskapelig tilsatte skal oppfordres til aktivt å presentere sine prosjekter i ”På Høyden”.

Dette er universitetets kanal inn mot den nasjonale nettbaserte forskningsportalen: http://www.forskning.no/ der media henter informasjon om forskning og forskningsprosjekter.

· Når vitenskapelig og kunstnerisk tilsatte får økonomisk prosjektstøtte fra fakultet forventes det at forskningsresultater publiseres gjennom anerkjente kanaler.

· Fakultetet vil arbeide for at kontakten med media blir best mulig ved å arrangere medie- og kommunikasjonskurs for alle interesserte i løpet av 2006.

· Fakultetet vil i 2006 utvikle en egen formidlingsstrategi.